Per Morten Hoff. Pressefoto

TILBAKEBLIKK: Per Morten Hoff ser tilbake på alt han har vært med på i løpet av sine 28 år i Ikt-Norge, og takker for seg. Pressefoto

Takk for meg

KRONIKK: Etter 28 år skilles Ikt-Norge og jeg, skriver Per Morten Hoff.

I oktober i fjor gikk jeg over i en lengre planlagt rolle fra å være generalsekretær til å bli spesialrådgiver i Ikt-Norge. Tiden var inne for å slippe nye krefter inn. Planen var at jeg skulle bistå ny administrerende direktør frem til utgangen av 2018, men stafettpinnen er for lengst overlevert og Heidi er veldig godt i gang med sin etappe. Hun trenger hverken en rådgiver i gåstol eller gyngestol. Derfor har vi funnet ut at det er formålstjenlig for alle parter at jeg logger ut nå - min jobb er gjort, og jeg kan ta fatt på nye utfordringer. 

Det har vært en sann fornøyelse å jobbe i KDL som senere ble til Ikt-Norge. De 28 årene har gått utrolig raskt. Jeg har gledet meg til å gå på jobb hver eneste dag å løse oppgaver og problemer for våre medlemmer, og å ha kontakt med politikere, presse og byråkrater.  Fra å være ”a one man band” har Ikt-Norge blitt bygget opp til en organisasjon med mange svært flinke medarbeidere.

Jeg har allerede fått spørsmål om hva jeg skal gjøre nå? Det er definitivt for tidlig å sette seg i gyngestolen, men noen helt konkrete planer har jeg ikke så langt. Bortsett fra å håpe på godt skiføre.

Det aller mest interessante med jobben gjennom 28 år har vært å jobbe med medlemmene og å få til bedre rammebetingelser for bransjen. Mye har endret seg, ikke minst teknologien, men menneskene bak firmaene har egentlig ikke endret seg så mye. Vår næring har et unikt driv, og har ledere som har ”passion” for jobben og for å skape resultater. Det har vært lærerikt, spennende og inspirerende å være en del av dette.

Man bør sjelden se seg tilbake, men i det jeg rydder pulten min og blar i gamle filer og papirer er det med litt stolthet jeg kan påstå at Ikt-Norge har oppnådd mye gjennom disse årene. Aller viktigst at vi har fått satt digitalisering på dagsordenen. Nå snakker alle om det, men det var slettes ikke tilfelle da vi startet med vårt budskap om digitalisering av Norge. Da var det å være "misjonær" blant en skare av "hedninger".

Vi fikk innført hjemme-pc-ordningen, som ble en av de mest lukrative ordninger for vår bransje. Så lukrativ at noen til slutt ble så grådige at hele ordningen ble avviklet. Men det regnet penger over næringen i mange år. Vi fikk gjennomslag for fradrag for FoU for programvarebedrifter og tvang Skattedirektoratet i kne, og fikk reddet flere medlemmer fra skattekrav i hundremillionersklassen.

Vi fikk innført Skattefunn som har vært viktig for mange av våre bedrifter. Og vi har gjennomført en rekke store FoU-prosjekter som mange av våre medlemmer har tatt del i, og hvor finansieringen har kommet fra Forskningsrådet eller EU.  I to runder har vi fått senket el-avgiften for datasenter, og dette er en næring som vil vokse enormt i årene som kommer.

I det jeg rydder pulten min og blar i gamle filer og papirer er det med litt stolthet jeg kan påstå at Ikt-Norge har oppnådd mye gjennom disse årene.

Vi har utviklet bransjens egne standardavtaler, og vi har fått reforhandlet de svært ubalanserte og urimelige SSA-avtalene til å bli mer spiselig. Offentlige anbud har blitt satt under lupen, og vi har vært pådriveren for frislipp av offentlige data. Mer enn noen har Ikt-Norge kjempet for bredbånd til hele Norge. Og den kampen fortsetter for høyhastighets-bredbånd til alle. I 2008 etablerte vi Norsk Ehelseforum og vi har bare sett starten på den bølgen. Grønn-it er det ikke så mange som snakker om lenger fordi det har blitt en selvfølge, men vi startet det første grønn-it-prosjektet i Europa ,og det ble et forbilde for lignende prosjekter i en rekke andre land.

Vi var også først ute med å etablere en bransjeordning for innsamling av elektrisk og elektronisk avfall gjennom Elretur, som vi var med å stifte, slik at hver enkelt produsent eller importør selv slapp å bygge opp et omfattende og dyrt retursystem.

Jeg har også kjempet noen upopulære kamper, men tør man ikke å bli skitten på hendene oppnår man som regel lite. Å være næringens vakthund har vært givende.

Nå skal Ikt-Norge videre, og jeg kommer selvsagt til å følge med medlemmene, beslutningstakerne, pressen og foreningen fra sidelinjen. Det som har satt seg i DNA-et slipper ikke så lett.

Med vennlig hilsen,

Per Morten Hoff