Ny forening prøver DLD i retten

Ny forening prøver DLD i retten

OPPDATERT: Med Georg Apenes som talsperson intensiverer nyetablert forening kampen mot datalagringsdirektivet.

Tidligere direktør i Datatilsynet, Georg Apenes, sammen med blant andre Anders Brenna fra Stopp Datalagringsdirektivet og advokat Jon Wessel-Aas har stiftet foreningen Digitalt personvern for å prøve Datalagringsdirektivet for retten i Norge.

Målet til foreningen er å få en uavhengig domstolsbehanding av Datalagringsdirektivet. Om nødvendig vil foreningen ta saken helt til Den Europeiske Menneskerettsdomstolen (EMK).

Trekker DLD for retten

Foreningen er et direkte svar på at Stortinget vedtok å implementere EUs datalagringsdirektiv i april 2011, og de planlegger å prøve lovvedtaket for domstolen så snart lovendringene trer i kraft, sannsynligvis en gang i 2012.

Tema for prøvingen er lovvedtakets holdbarhet etter Grunnlovens beskyttelse av retten til fortrolig, privat kommunikasjon og retten til ytringsfrihet.

EUs direktiv er tidligere prøvd for nasjonale domstoler i fem Europeiske land, Tyskland, Bulgaria, Tsjekkia, Romania og Kypros. I alle sakene er Datalagringsdirektivet ansett som grunnlovsstridende og/eller mot Den Europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK).

Betydelige kostnader

Kostnadene rundt en rettslig prøving av Datalagringsdirektivet bil kunne bli betydelige, og foreningen har som mål å reise kapital på minimum to millioner kroner.

Beløpet skal reises gjennom uavhengige organisasjoner, fond og donasjoner fra enkeltpersoner.

Juridiske muskler er det advokat Jon Wessel-Aas ved Bing Hodneland Advokatselskap DA som står for.

Wessel-Aas er kjent som en aktiv deltaker i diskusjonen rundt Datalagringsdirektivet.

Øvrige styremedlemmer i Digitalt Personvern er Espen Andersen fra BI, Hanna E. Marcussen fra Miljøpartiet De Grønne, høyre-politiker Heidi «Vampus» Nordby Lunde, Civita-styreleder Halvor Stenstadvold og venstrepolitiker Fredrik Øvergård. Generalsekretær er Christoffer Torris Olsen, tidligere nestleder i Unge Venstre.

Bred støtte

Av alt snakket rundt nyheten om Digitalt personvern er det klart at initiativet har bred støtte. Det er bra når man må reise kapital.

En av de som har donert penger til foreningen er Reidar Boldevin, it-konsulent i Crayon AS.

Han mener DLD-saken er såpass altomfattende at det betyr et stort inngrep i folks hverdag, og en trussel mot personvernet.

- Litt av grunnen til at jeg ser det som negativt er at dette er et tilfelle der teknologien er i forkant av politikerens forståelse av den, sier Boldevin.

Han fortsetter med å fortelle at vi allerede har sett eksempler på dårlig forvaltning av informasjon av den typen som er tilgjengelig under Datalagringsdirektivet.

- Jeg stiller meg skeptisk til det at politiet forstår konsekvensene av DLD, og kompetansen og forståelsen til de som skal behandle informasjonen, sier Boldevin.

Han er også klart imot at alles bevegelser skal lagres, og mener det er en privatsak.

- Informasjonen som skal samles inn kan gi veldig mye om bevegelsen til personer. Når det omfatter alle blir det direkte farlig. I tillegg ønsker jeg ikke at det skal bli lagrert hvem jeg kommuniserer med, forteller Boldevin.

Med Computerworld deler han også hvordan han ser en fremtid hvor datalagring er blitt en realitet.

- Det som skremmer meg enda mer er hvordan utviklingen kommer til å bli i fremtiden. Det er et farlig presedens, for det gir muligheter til å utvide mandatet, sier Boldevin og forteller hvordan man for eksempel kan utvide informasjonslagring fra epost-headere til innholdsinformasjon.

- Jeg tror det kan bli mer omfattende om ti år, sier Boldevin.

Han er derimot svært glad for at Georg Apenes er styreleder og talsmann.

- Om det er noen som er den rette til jobben, så er det Georg Apenes. Det er veldig få som har så mye innsikt som det han har, avslutter Boldevin.

Om Datalagringsdirektivet

Datalagringsdirektivet pålegger loggføring av hele Norges befolknings bruk av telefon, epost og nettrafikk i minst seks måneder. Lagrede data skal kunne brukes som bevis i mulige fremtidige straffesaker.

Bevissikring av alle landets borgeres kommunikasjon, uavhengig av etterforskning, er helt tidligere ukjent i norsk strafferett.

Les om: