- Microsoft truer med patenter

Men patentlisensiering er helt vanlig praksis og en viktig inntektskilde, ifølge Microsoft.

Flere Linux-selskaper har siden i fjor høst inngått patentpakter med Microsoft, blant dem Novell, Xandros og, nå sist, Linspire.

LES OGSÅ: Inngår Linux-pakt med Microsoft

Ved å inngå lisensieringsavtaler med Microsoft, får disse selskapene garantier mot å bli saksøkt for å bruke programvare som inneholder patentbeskyttet Microsoft-teknologi. Avtalene innebærer krysslisensieringer av ulikt slag. I avtalen med Linspire er det for eksempel bestemt at Windows Live Search skal være standard søkeprogramvare.

235 patenter

Ifølge Microsoft er det 235 patenter for Microsoft-teknologi, som er anvendt i Linux-programvare og deles fritt blant utviklere av programvare basert på åpen kildekode.

- Dette er nye angrep mot Linux-næringslivet, med skremsler om rettigheter og slikt. Som it-sjef i et passe stort firma vil man oppfatte dette som en skremselstaktikk. Microsoft håper at denne frykten skal gi effekt, slik at selskaper nøler med Linux-investeringer, sier Dag Asheim, gründer og seniorkonsulent i Linux-selskapet Linpro, til computerworld.no.

LES OGSÅ: Novell vil ha slutt på patenter

Asheim er sterkt kritisk til patentsystemet og tviler på at Microsoft kan påvise at det faktisk foreligger brudd på hele 235 patenter,

- De har sikkert en eller annen patent som er relevant, om de fortjener å ha den er en annen sak. Men hvorfor vil de ikke si noe? Jeg tror det skyldes at de tenker at folk bare vil jobbe seg rundt dem. For poenget er vel at folk skal betale for å bruke patentene? Det minner litt om SCO-saken, der selskapet gikk ut med trusler for at Linux-bransjen skulle betale dem. Det er få som tror dette fortsatt er relevant, sier Dag Asheim

- Vanlig praksis

Erich Andersen er juridisk visedirektør for Microsoft i Europa, Midtøsten og Afrika. Han avviser bestemt at selskapet driver en klappjakt på Linux-selskaper.

- Vi har lagt en strategi som går på at vi ønsker å bygge en bro til det åpne programvare-miljøet. Samtidig har vi 235 patenter som skal beskyttes. Vi har da tre muligheter: vi kan la være å gjøre noen ting, vi kan gå rettens vei eller vi kan lisensiere. Det vi har vist nå, er at vi ønsker å lisensiere ut teknologien vår, sier Andersen til Computerworld.no

- Men når dere inngår avtaler med enkelte Linux-selskaper der dere gir garantier, betyr ikke det at Linux-selskaper som ikke er villige til å inngå slik avtaler, fort kan oppfatte disse avtalene som en trusler om søksmål?

- Nei, vi sier ikke det. Avtalene viser at vi er villige til å lisensiere ut teknologien vår. Men vi er nødt til å beskytte vår intellektuelle eiendom. Vi betalte 1,4 mrd. dollar i fjor for å beskytte våre FoU-investeringer som lå på 6 milliarder dollar.

Også IBM

Mange i det uavhengige programvare-miljøet har hevdet at programvare er uegnet for patentering.

LES OGSÅ:

- Norge må si nei til patenter!

Vil straffe patenbruk

Andersen viser derimot til at slik lisensiering er helt vanlig og pågår i stor stil.

- Se på IBM. De har store inntekter på patenter, og gikk nylig til sak mot PSI for brudd på patenter knyttet til stormaskin-teknologi. Selv er vi saksøkt av Alcatel/Lucent for patentbrudd. Lisensiering utgjør en stor økonomi.

Mest aktive

Patenter er nasjonale. Patenter som skal håndheves i Norge må derfor være registrert her. Et oppslag i Patentstyrets databaser etterlater liten tvil om hvilket programvareselskap som har den mest aktive patentpolitikken.

Microsoft har hele 136 patenter inne til behandling i Patenstyret i Norge. To av dem er ferdigbehandlet. Til sammenlikning er alle de 96 patentene registrert av IBM enten henlagt eller opphørt. Ingen er under behandling.

- Vi investerer 6 milliarder dollar i året i forskning og utvikling. Patentering er essensielt for å verne om disse investeringene. Hvis du innoverer, er du nødt til beskytte innovasjonen, sier Andersen.

LES OGSÅ: Novell er lurt trill rundt

HP har 16 patenter under behandling, Google har ti, Oracle, Sun Micrsosystems, AMD og Dell har ingen.

Olav Aasen i Patentstyret er ikke overrasket over de mange patentsøknadene fra Microsoft. Han tror også at dette vil bli mer vanlig.

- Jo mer kostnader som ligger i utviklingen av produkter i forhold til produksjonskostnadene, desto viktigere blir patenter. Det er det eneste systemet vi har for å beskytte bakenforliggende ideer, sier Aasen.

Eierforholdet vil bli viktigere i årene framover, tror han. Det er blitt vanligere de siste årene er at man kommer til forhandlingsbordet med en løsningpakke som begge parter kan akseptere, for slik å unngå søksmål og andre uoverenstemmelser, mener Aasen.

Åpent publisert

- Hvis patentene er så gode, hvorfor ikke komme fram med dem? De har blitt utfordret av mange, men vil ikke legge dem fram. Kanskje det er ikke så mye i det som de vil ha det til? spør Dag Asheim.

Men Microsofts Erich Andersen har svar på tiltale.

- Alle ferdige patenter blir offentliggjort og er åpent tilgjengelige for gjennomgang. Vi har angitt hvilke kategorier de relevante patentene befinner seg i, men ønsker ikke å kommentere dette i nærmere detalj. Dette er helt i tråd med vanlig praksis i industrien, sier Andersen

Møter motstand

- Microsoft er jo en monopolist. Det må det gå an å si, siden det er juridisk fastslått. De har klart å være lure, og kan nå bruke pengene sine på å oppnå andre ting, ved å bruke Office og Windows til innpass på andre områder. Det som er mer tvilsomt er at når de er utsatt for rettssaker, så går det litt tid, og så blir det forlik.

Men Microsoft avviser at dette entydig handler om at selskapet forhandler seg til makt og innflytelse med sine finansielle muskler.

- Det er verdt å bemerke seg at Linspire kom til oss, og det samme gjorde Novell og Xandros. Det var toppsjefene deres som ville ha en avtale med oss, og så begynte vi å forhandle, sier Andersen.

- Det er i alle fall en bekreftelse fra Microsoft på at Linux er relevant. De har også begynt å gi støtte til noe av Linux i sine produkter, så dette er ikke entydig negativt. Men å få med seg hele Linux-miljøet på dette, blir verre. Styrken i Linux er fenomenet og bevegelsen; det er som Hydra, kapper du av ett hode, kommer det et til, sier Asheim.