NORGESSJEF: Karoline Nystrøm tiltrådte stillingen som øverste leder for Schneider Electric i Norge for kort tid siden. (Foto: Toralv Østvang)

– Klimateknologi er lønnsomt

De som satser sterkt på klimateknologi, vil tjene godt på det. Dette er budskapet fra den nye toppsjefen hos Schneider Electric i Norge, Karoline Nystrøm.

Det var under åpningen av Let’s Connect 2019-konferansen på Fornebu at administrerende direktør Karoline Nystrøm kom med sitt budskap om at klimateknologi er lønnsomt. Samtidig presenterte hun resultatene fra en spørreundersøkelse blant norske ledere om viljen til å ta i bruk mer klimavennlig teknologi.

Mangler CO2-plan

For klimaforkjempere var en del av svarene fra de norske lederne oppmuntrende, selv om det foreløpig bare er 42 prosent av virksomhetene som har en konkret plan for hvordan de skal bidra til å halvere CO2-utslippene.

Let’s Connect-konferansen som Schneider Electric arrangerer hvert år, samlet i år nærmere 500 medarbeidere, samarbeidspartnere og kunder til en samling med foredrag, drøftelser og demonstrasjoner der det meste dreide seg om teknologi som kan bidra til at vi – forhåpentlig – greier å nå målene i Paris-avtalen. Blant annet var kraftforsyningen og byggeindustrien godt representert. Begge er sentrale i arbeidet med å få ned klimautslippene i Norge.

I kjølvannet av Paris-avtalen

Det var i 2015 at Paris-avtalen ble inngått. Avtalen gjør det klart at alle land skal lage en nasjonal plan for hvordan de skal kutte i klimagassutslippene, med et mål om at temperaturen på Jorden ikke skal øke mer enn maksimalt to grader, helst bare maks halvannen grad.

Schneider Electric er en stor internasjonal aktør innenfor digitalisering av energihåndteringen og automatisering, med over 140.000 ansatte over hele verden. Hovedkvarteret ligger i Frankrike. I Norge har Schneider Electric nesten 600 ansatte, og selskapet har en omsetning her til lands på over to milliarder kroner.

Selskapet var blant dem som ble invitert til det store klimatoppmøtet i Polen i desember i fjor, der over 40 av de nesten 200 landene som var til stede, lovte å trappe opp sine ambisjoner etter Paris-avtalen. Norge var blant dem som lovte å øke sin klimainnsats.

Tredobbelt innsats

Dette innebærer ifølge Schneider Electric i praksis en tredobling av innsatsen for å nå to-gradersmålet i 2030. Den norske Schneider Electric-sjefen refererte til utsagn fra statsminister Erna Solberg om at klimaendringene først og fremst er et energiproblem. – Det er nettopp det vi driver med, og vi må nå bli tre ganger så energieffektive, sa Karoline Nystrøm i sitt åpningsforedrag på Fornebu.

Og hun fortsatte: – Budskapet vårt er at det er ikke lenger noen motsetning mellom å tjene gode penger og å jobbe for klimafornbedringer. Og problemene løser vi med teknologi vi har i dag. Vi kan ikke sitte og vente på morgendagens teknologi, fremholdt Nystrøm. – Det er bare 11 år til 2030.

Som dokumentasjon på at satsing på teknologi for bedre klima nå tiltrekker seg investorer, påpekte Nystrøm at en av de største på eiersiden hos Schneider Electric er det norske oljefondet. – Norge forventer altså vekst etter å ha investert i oss, sa Karoline Nystrøm.

Bygg, oppdrett og elbiler

Schneider Electrics prioriteringer for å bidra til å redusere klimautslippene og øke energiforsyningen i Norge går blant annet på stor satsing overfor byggenæringen, ettersom 40 prosent av de norske klimautslippene ifølge Nystrøm kommer fra bygg. Å sikre at oppdrettsnæringen får bedre el-forsyning, blant annet til de utallige nye IOT-sensorene som næringen er i ferd med å ta i bruk som ledd i digitaliseringen, står også sentralt. I tillegg har Schneider store ambisjoner for prosessen med å få rullet ut elbil-ladere i stort volum.

Ett av de oppløftende svarene fra den norske spørreundersøkelsen som Schneider nå har gjennomført i samarbeid med Norstat, var at 80 prosent av norske ledere sier de er villige til å flytte bedriftene sine til mer energiøkonomiske og smarte bygg, selv om det vil koste mer.

Blant vellykte eksempler på slike byggeprosjekter nevnte Karoline Nystrøm den nye terminalen som ble åpnet på Flesland Lufthavn i Bergen for en stund siden, med 20 prosent redusert energiforbruk og økt omsetning på grunn av bedre inneklima og mer fornøyde reisende. Dessuten er driftseffektiviteten økt på grunn av proaktivt, tilstandsbasert vedlikehold, påpekte hun.

Klimakroner

Nøkkelen til å nå klimamålene ligger blant annet i å knytte elektrisk infrastruktur til programvare og skyløsninger, med kunstig intelligens og maskinlæring i sentrum, fastslo Schneider-sjefen.

– Vi inviterer alle til å jobbe for å få grønn teknologi ut i markedet. Slik løser vi verdens største problem – og tjener klimakroner på det, sa Karoline Nystrøm.

NULL UTSLIPP: Oslo skal bli nullutslippsby innen 2030, lovte byråd for miljø og samferdsel, Lan Marie Nguyen Berg. (Foto: Toralv Østvang)

På scenen fikk Nystrøm følge av Oslos byråd for miljø og samferdsel, Lan Marie Nguyen Berg, som redegjorde for en del av Oslos prosjekter nå som byen er blitt europeisk miljøhovedstad for 2019. Berg påpekte at vi nå vet godt hva utfordringene består i, i og med at for eksempel Oslomarka har fått 40 prosent kortere skisesong. Også hun oppfordret næringslivet til å være med på miljødugnaden. – Oslo skal bli en nullutslippsby innen 2030, fastslo miljøbyråden – og fikk applaus.

Den fjerde industrielle revolusjon

Matematiker, bedriftsrådgiver og teknologiinvestor Silvija Seres fulgte opp med en guidet tur gjennom digitaliseringen og den fjerde industrielle revolusjon. Hun kom med motforestillinger og advarte mot å gå på autopilot nå når teknologien blir så effektiv som vi ser at den er i ferd med å bli.

AI OG KREATIVITET: Ett av Silvija Seres’ budskap er at vi ikke må være så redd for fremveksten av kunstig intelligens, men at vi bør bekymre oss mer for synkende naturlig kreativitet. (Foto: Toralv Østvang)
AI OG KREATIVITET: Ett av Silvija Seres’ budskap er at vi ikke må være så redd for fremveksten av kunstig intelligens, men at vi bør bekymre oss mer for synkende naturlig kreativitet. (Foto: Toralv Østvang)  

Vi må holde et våkent blikk på hva menneskene kan gjøre bedre enn teknologien og på hva vi i Norge kan gjøre bedre enn resten av verden, oppfordret Seres.

Hun forutså også en kommende heftig debatt om kunstig intelligens – AI. – Vi har holdt på med AI i 30 år uten egentlig å få det ordentlig til, men de som før sa at det ikke ville funke, sier nå at det begynner å fungere litt for bra, sa Silvija Seres, som advarte mot at den nye teknologien kan bidra til å skape større forskjeller i samfunnet.

Dessuten oppfordret hun til at folk nå må forberede seg på livslang læring, som blir viktigere enn noensinne. Mens det vi lærte tidligere kanskje holdt gjennom en hel karriere, vil lærdommen snart få en maks varighet på fem år, spådde hun.