KOMMENTAR | Arild Haraldsen

DE JURIDISKE GRENSENE: Det var en interessant paneldebatten på DSOP 2025, skriver Arild Hermansen. Til stede var blant annet Politiet, Kartverket, Nav, Brønnøysundregistrene og Sparebank1-gruppen.

Politiets IKT-løsning mot digital svindel – som modell

Politiets nye IKT-løsning for å bekjempe digital svindel, representerer et nytt perspektiv for digitaliseringen av Norge: Etatene må tørre å ta en større risiko for å nå det overordnede målet om å beskytte samfunnet.

Publisert

Digital Samhandling Offentlig Privat (DSOP) ble etablert i 2016. Samarbeidet omfattet i første rekke Finans Norge, Skatteetaten og Brønnøysundregistrene. Det første prosjektet var samtykkebasert lånesøknad. Det gjorde det enklere å søke lån ved at bankene fikk samtykke fra låntager til digital innhenting av relevante skattedata fra Skatteetaten.

Flere prosjekter har fulgt. I løpet av disse knapt ti årene har samfunnet spart 56 milliarder kroner. Enda viktigere: DSOP har spilt en avgjørende rolle for digitaliseringen av Norge.

Nå står DSOP foran et viktig vendepunkt. Mens prosjektene til nå har dreid seg om effektivisering av enkelthendelser, ligger de fremtidige utfordringene i å løse de underliggende og komplekse samfunnsmessige endringene. Det forutsetter et helt annet samarbeid på tvers. Det innebærer også at en legger et helt nytt perspektiv på digitaliseringen.

Perspektivendring i digitaliseringen

Arild Haraldsen

Cand. polit. (statsvitenskap). Mangeårig konsulent innen strategi, digitalisering og organisasjonsutvikling. Tidligere administrerende direktør Norstella, nå selvstendig næringsdrivende (Stratit). 

Prosjektet Finansoppslag er et slikt eksempel på nytenkning.

Prosjektet gir politiet muligheten til å sende utleveringspålegg til bankene digitalt, og at bankene kan behandle pålegget maskinelt i stedet for manuelt. 

Oversendelse av utleveringspålegg har tidligere vært manuell og tidkrevende for både etatene og finansforetakene. Ved å få informasjonen overlevert digitalt, vil det være enklere å følge pengespor i alle typer etterforskinger, også i saker hvor tidsaspektet ofte er avgjørende. I den digitale løsningen er det lagt inn flere sikkerhetsmekanismer som sørger for at datasikkerheten og rettsikkerheten blir ivaretatt.

Effekten er at etterforskningen blir mer målrettet, og at muligheten for menneskelig svikt eller at feil data deles med politiet, blir redusert. Løsningen fører også til at færre bankansatte får tilgang til opplysningene og dermed reduseres risikoen for at bankansatte utsettes for press fra kriminelle miljøer.

Løsningen er utviklet av Politiets IKT-enhet i samarbeid med Finans Norge, Bits og Sparebank1, DNB og Nordea, samt Økokrim og Politidirektoratet. Løsningen gjøres nå fortløpende tilgjengelig for alle bankene i Norge.

For en mer inngående bakgrunn, se Finansiell etterforskning – en skattkiste.

Digital svindel som samfunnsproblem

Antall svindelforsøk er økende.

En mener at 1,3 milliarder kroner er svindlet gjennom bankene. Da skal det legges til at bankene skal ha stoppet svindelforsøk på opptil fire milliarder. Men økningen er på 30 prosent fra i fjor. Digital svindel foregår også i Nav, Skatt og Kartverket selv om tallene her er usikre.

Denne type digital svindel bidrar til å finansiere annen type kriminalitet (hvitvasking). Samtidig er dette bevisste forsøk på å undergrave tilliten til bærende samfunnsfunksjoner. Denne type digital svindel utføres både av profesjonelle kriminelle, men også av statlige aktører.

Det er tre trekk som er sentrale:

• Digital svindel er sterkt voksende og blir dag for dag mer raffinert på grunn av den teknologiske utviklingen - ikke minst innen KI

• Den er tidskritisk

•  Den kan bare løses gjennom samarbeid mellom flere aktører innen offentlig og privat sektor

Digitalt samarbeid mellom offentlige og private aktører, er som nevnt ikke nytt. Det har vært kjernen i DSOPs arbeid siden 2016. Men samtidig representerer prosjektet Finansoppslag noe nytt.

Om å ta risiko

I en interessant paneldebatt under DSOP-konferansen 2025 ble dette diskutert mellom ledere for Politiet, Kartverket, Nav, Brønnøysundregistrene og Sparebank1-gruppen. En var enige om at løsningen ligger i deling av data. Men det støter mot juridiske grenser. Men er de juridiske grensene egentlig det avgjørende hinderet?

Politidirektør Håkon Skulstad trakk frem et nytt perspektiv: Etatene må tørre å ta en større risiko for å nå det overordnede målet som er å beskytte samfunnet. Digital svindel er et samfunnsproblem som forutsetter samarbeid mellom flere etater for å finne en løsning. Manglende handling hos en aktør, skaper problemer for andre aktører.

Jeg ba Skulstad utdype hva han mente med «å ta større risiko». Han påpekte at det var nødvendig å se dybden i problemstillingen digital svindel. Det handler både om å dele kunnskap om hvordan digital svindel skjer og hvem som utfører den. Med den kunnskapen kunne enn ha dialog med for eksempel bankene om hva en kunne gjøre for å unngå at bankene bidro til økonomisk kriminalitet, at skatteetaten risikerte å bidra til unndragelse av skatt og merverdiavgift, at Nav risikerte å bidra til trygdesvindel, at Kartverket risikerte å bidra til hvitvasking, etc. Altså at kriminelle handlinger som Politiet avdekker, vil ha betydelige konsekvenser for andre organers samfunnsoppdrag hvis ikke noe gjøres.

Dette berører etter min mening en vesentlig, men lite påaktet, problemstilling: Aktørene i et samarbeid har egne kulturer og interesser som avgjør samarbeidets effektivitet.

Dette berører etter min mening en vesentlig, men lite påaktet, problemstilling: Aktørene i et samarbeid har egne kulturer og interesser som avgjør samarbeidets effektivitet. Politiet er pr. definisjon handlingsorientert, bankene har fokus på å beskytte sine kunder og offentlige etater på å forholde seg til likebehandling. Dette utgjør så å si etatenes DNA. Alt dette er legitimt i forhold til de oppdrag de har. Men ved å synliggjøre konsekvensene av hvordan, i dette tilfelle digital svindel, får konsekvenser for hvordan andre etater kan utføre sitt samfunnsoppdrag, oppnås en bedret samlet forståelse av problemets alvorsgrad.

Dette er slik jeg oppfatter Skulstads utsagn om «å tørre å ta større risiko»: Det er ikke å omgå lover og regler, men tvert om å utfordre etatene til å se hva handlingsrommet egentlig er.

Dette utfordrer også DSOPs rolle.

DSOPs fremtidige rolle

DSOP-samarbeidet er unikt – også i verdenssammenheng.

Modellen er basert på tillitsskapende samarbeid, en ubyråkratisk styringsmodell og en porteføljestrategi hvor gevinst og nytte balanseres mellom aktørene over tid. Idar Kreutzer fra NHO har tidligere beskrevet samarbeidet som basert på Norges komparative fortrinn: Tillitskapitalen, som er og må forvaltes som et nasjonalt konkurransefortrinn.

Men for at dette skal fungere, må samarbeidspartene tørre å utfordre hverandres perspektiver. Finansnæringens deltagelse i dette samarbeidet innførte en ny dynamikk i samarbeidet med de offentlige aktørene. På samme måte har utvilsomt Politiets deltagelse (sammen med Økokrim) bidratt til ny dynamikk og nye perspektiver på digitaliseringen.

Blir man verdens mest digitaliserte land, blir man også verdens mest digitalt sårbare land.

Det utfordrer også dualismen i Regjeringens digitaliseringsstrategi om å bli verdens mest digitaliserte samfunn: Blir man verdens mest digitaliserte land, blir man også verdens mest digitalt sårbare land.

Norge er blitt et stort marked og testarena for digital svindel. Da er utfordringen å bli best og smartest på å utvikle digitaliserte løsninger som effektivt bekjemper angrep på vår digitale infrastruktur. Vi må bli verdens tryggeste digitale samfunn.

Jeg oppfatter den løsningen som Politiet og andre her har utviklet som et eksempel på det. Verdien ligger både i den tekniske løsningen, men også i det samarbeidet og det perspektivet som skapte denne løsningen: Etatene må tørre å utfordre hverandre for sammen å se hvilket handlingsrom de har for å løse viktige, komplekse og sammensatte samfunnsutfordringer.

DSOP-samarbeidet har betydd mye - og kanskje vært avgjørende - for hvor langt vi har kommet i digitaliseringen av Norge.

DSOP-samarbeidet har betydd mye - og kanskje vært avgjørende - for hvor langt vi har kommet i digitaliseringen av Norge. Like viktig som de digitale løsningene, er den samarbeidsmodellen som Idar Kreutzer fra Finans Norge, Hans Christian Holte (da skattedirektør og nå Nav-direktør) og Lars Peder Brekk, leder av Brønnøysundregistrene, etablerte i 2016.

Ved avslutningen av årets DSOP-konferanse, ble Lars Peder takket av for sitt avgjørende bidrag til DSOP-samarbeidet siden han ved nyttår går av som leder av Brønnøysundregistrene og blir pensjonist.

«Det har vært gøyere å være digital etatsleder enn analog statsråd!»