TEST: LG Watch Urbane – Det anonyme smarturet

STILIG: Med et utseende som gjør at den minner mye om et vanlig armbåndsur synes i alle fall vi det er greiere å gå med LG Watch Urbane på håndleddet.

TEST: LG Watch Urbane – Det anonyme smarturet

LG satser fortsatt tungt på smartur, til tross for slapt Android Wear-salg.

Da vi testet LG G Watch i fjor høst var det med stor skepsis vi tok i fatt med oppgaven. Etter noen uker med smarturet på armen var noe av skepsisen borte, men vi var fortsatt ikke overbevist. G Watch var klumpete, ikke direkte lekker, hadde litt lite funksjonalitet og ganske håpløs batteritid. Det er noe litt feil ved å måtte lade armbåndsuret en gang i døgnet.

Derfor var vi spent da vi mottok LGs ferskeste smartur til test, det nye LG Watch Urbane. Dette er et smartur mer i samme gate som LG G Watch R. Her får du nemlig et smartur i en mer klassisk innpakning. Watch Urbane er rund, har lærrem i stedet for gummirem, en krone (som egentlig er en knapp), og ser ganske stilig ut. Kombinert med en fin urskive, som du så klart selv kan velge, kan LG Watch Urbane nesten se ut som et vanlig, litt stort, armbåndsur. Det kan vi like.

Lite nytt innvendig

Inne i det runde urhuset skjuler det seg en meget god, rund AMOLED-skjerm. Innvendig har det ikke skjedd stort siden vi testet LG G Watch. Spesifikasjonene er nær identiske. Du har det samme brikkesettet og den samme prosessoren, Qualcomm Snapdragon 400 på 1,2 gigahertz. Du har også samme minnemengde, 512 megabyte, og samme lagringskapasitet, fire gigabyte.

Det eneste nye innvendig er at LG Watch Urbane har fått ståtte for trådløst nettverk, noe LG G Watch og G Watch R manglet, og at du nå har en pulsmåler til rådighet. Med Watch Urbane koblet til trådløsnettet er du ikke lenger avhengig av å være innenfor Bluetooth-rekkevidde for å ha kontakt med telefonen. Kjekt.

Kort batteritid

Batteriet har blitt litt større siden sist, men byttet fra 400 til 410mAh utgjør ingen praktisk forskjell. Det betyr at batteritiden fortsatt er så som så – eventuelt ganske laber. Du må regne med å legge klokke i den medfølgende ladekrybben hver kveld om du har brukt den til noe særlig annet enn å sjekke tiden et par ganger i løpet av dagen.

Som med andre Android Wear-baserte smartur er det ikke all verdens med funksjonalitet å hente her. Det kan så klart være kjekt å få meldinger om innkommende e-post, tekstmeldinger eller andre hendelser fra telefonen, men de flest av dem må du uansett fiske telefonen opp at lomma for å sjekke.

Meldinger som kommer til telefonen din dukker opp som små fliker nederst på skjermen på smarturet, og du kan trekke dem opp for å se hva det står. Det samme gjelder kalenderoppføringen og mas fra apper på telefonen din. Aktive apper på selve uret vises også i tilsvarende fliker. Apper til Android Wear kan du laste ned via Android Wear-appen du må ha på telefonen din for at du skal ha noen særlig nytt, eller direkte i Google Play-butikken.

Beveger du deg nok?

En flik som nesten alltid ligger klar til å trekkes opp er skrittelleren, som virker å være relativt presis. Den teller dagens skritt, og gir i tillegg oversikt over hvor mye du har beveget deg tidligere. Nytt med LG Watch Urbane er at du her også kan aktivere pulsmåleren, som relativt kjapt vise hva pulsen din er der og da. Eventuelt kan du bruke LGs egen pulsmåler-app som kan måle pulsen kontinuerlig. Kjekt om man for eksempel er ute på en joggetur.

MENYER: Med et kjapt trykk på "urskiva" får du tilgang til menyer og apper.

Som tidligere er det relativt begrenset med apper som ligger ferdig installert på smarturet. Du har for eksempel en lommelykt-app, som skrur opp lysstyrken og viser et helt hvitt bilde. Eller har du stoppeklokke, alarmer, kalender, muligheten til å styre musikken på telefonen din fra armen, en fjernutløser til mobilkameraet og litt annen småtteri. Utvalget apper i Play-butikken vokser stadig, slik at det finnes alskens andre apper og spill du kan installere på LG Watch Urbane.

Vanskelige talekommandoer

Det mest av navigasjonen gjøres via å trykke på skjermen, men du kan også, i alle fall i teorien, styre mye via talekommandoer. Ettersom Android Wear enn så lenge ikke støtter norsk, kan det vel for de fleste være greiest å gå for engelsk. Et kjapt trykk på skjermen eller krona gir deg muligheten til å si «Ok, Google» til smarturet, og så fortsette å gi beskjed om ha du ønsker utført. I teorien høres det veldig kjekt ut, men i praksis er det litt mer så som så.

En ting er å bruke talekommandoer ute blant folk, noe i alle fall vi kvier oss for. En annen ting er at Android Wear sliter med å forstå hva vi sier. Hadde vi nå en gang snakket engelsk som Thor Heyerdal eller Torbjørn Jagland, kunne vi for så vidt forstått det, men med en så pass bred amerikansk aksent at undertegnede sjelden blitt tatt for å være noe annet enn amerikaner der borte, er det litt verre å forstå.

Det er ikke fullt så ille med enkle kortkommandoer, som for eksempel å sette en alarm, som det er når vi prøver å lese inn e-post eller tekstmeldinger. Som oftest blir det som vises på skjermen noe helt annet enn de vi sa, og ofte får vi tilbakemelding om at smarturet (sammen med telefonen) ikke oppfattet hva vi sa. Noen ganger til tross for at det som ble vist på skjermen faktisk, til vår store overraskelse, var nesten helt riktig.

Ingen støtte for norsk

For å kunne bruke en del av talekommandoene kreves det videre at også telefonen er satt til engelsk språk. En av de viktigste funksjonene er altså mer eller mindre ubrukelig. For all del, det er ikke LGs feil, men heller det at Google ikke har tatt seg bryet med å legge til norsk ennå – til tross for at de støtter det i vanlige Android. Gitt at det meste uansett går via telefonen blir det enda vanskeligere å forstå at Google ikke kan få dette på plass. Hvor bra det funker (eller ikke) kan du se i videoen vi har laget.

En av de mer nyttige funksjonene er å se hvem som ringer uten å måtte fiske telefonen opp at lomma. Det vibrere på armen, du ser ned på skjermen og kan velge å svare eller avvise anropet. Velger du førstnevnte må du så klart ta telefonen opp av lomma for å snakke.

Litt nytte fikk vi også av LG Watch Urbane da vi installerte en app som analyserer nattesøvnen, og som kan koble seg opp mot smarturet og la det følge med på hvor mye du beveger deg i løpet av natten. Med en toåring som gjerne vil sove sammen med mamma og pappa kom det ikke som noen overraskelse at nattesøvnen ble registrert som ganske middelmådig. Ikke at vi egentlig trengte en app for å vite det.

Konklusjon

Før vårt første møte med Android Wear var skepsisen stor. Denne gangen var vi mer åpne for å sjekke hva som hadde skjedd siden vi sist tok av oss smarturet og gikk tilbake til et godt, gammeldags armbåndsur.

For vår del er designen noe av det viktigste, og nok noe av det som gjorde at vi ikke fortsatte å bruke G Watch i noen særlig tid – i tillegg til laber batteritid så klart. Det første har LG løst fint med Watch Urbane. Vi synes i alle fall at LG Watch Urbane ser stilig ut. Litt som et klassisk armbåndsur skal se ut. En behagelig lærrem gjør også at denne er langt mer behagelig å ha på enn G Watch.

Så kan man så klart fortsatt spørre seg om et smartur med Android Wear, eller et hvilket som helst annet operativsystem, har noe særlig for seg. Funksjonaliteten er svært begrenset, og takket være mangel på støtte for norsk fungerer en del av funksjonaliteten som faktisk er der også ganske dårlig. Det blir heldigvis stadig bedre, takket være app-utviklere som klarer å lage kjekke apper til den lille skjermen.

Det vi sitter igjen med er et stilig og behagelig smartur som tar seg godt ut på håndleddet, men som enn så lenge ikke byr på all verdens av nytte. Og som må lades hver natt. Likevel er det ikke fritt for at vi av en eller annen grunn liker LG Watch Urbane godt, og nok kommer til å fortsette å ta oss bryet med å lade det hver natt, og ta det på hver morgen. Det har rett og slett en slags vil-ha-faktor vi ikke helt klarer å forklare – selv om prisen på 2.900 kroner unektelig er litt stiv.