Møt legen via videokonferanse

Møt legen via videokonferanse

Cisco skal bringe pasienter og leger nærmere.

Varianten av videomøter som tilstreber ”nær-virkelighet”, også kalt ”tele presence” eller telenærværsløsninger, får sin helsevariant i en nyutvikling fra Cisco.

I deres ”health presence”-løsning er det fortsatt snakk om klassisk fjernkonsultasjon og – diagnostikk. Erfaringene fra andre telenærværsløsninger er at målet er å unngå å bli minnet om at det i realiteten er geografisk avstand mellom pasient og helsepersonell. Derfor designes løsningen i brukersiden slik at pasient og lege møtes som om det var bare var smal en kontorpult mellom dem, men hvor kommunikasjonen går gjennom en stor skjerm. Høykvalitetsvideo og skikkelig lyd er nye teknologiske forutsetninger som må på plass.

På pasientsiden er det også hensikten å ha basalt diagnoseutstyr som blodtrykksmåler, temperaturmåler og ulike skannere. Medisinsk hjelper hos pasienten kan også gi hjelp eller montere diagnoseutstyr hvor assistanse er en fordel. Slike fjerndiagnoserom skal kunne settes opp der det måtte være praktisk med tilgang til bredbånd og hvor det er en eller annen kostbar avstand til helsetjenester.

Et stykke til åpne standarder

Tilkopling for pc-er gir mulighet for å hente over og analysere data i sanntid. Deling av data gjør at eksperter/spesialister kan hentes inn fra andre videolokasjoner for å sjekke prøver, ta nye og gi en vurdering mens allmennlege og pasient er tilstede i telenærværsløsningen.

- Vi forsøker å utvikle grensesnitt som er åpne for tilkopling for flere ulike typer medisinsk utstyr. En utfordring er imidlertid at medisinutstyrsindustrien lager sine egne grensesnitt som ikke er kompatible med konkurrentene og deres utstyr, forteller Trine Strømsnes, produktansvarlig i Cisco Norge.

Høykvalitet blir alminnelig

Nyutvikling av høydefinisjonsteknologi er en nøkkel til bedre muligheter for telediagnoser. HD-kamera gir mulighet til detaljopptak og høykvalitetsbilder for analyser. I likhet med møteromsløsningene til Cisco, er tanken at slike fjerndiagnosenter skal designes med visse designforutsetninger for optimal effekt. Dette innebærer alt fra fargevalg til plassering av skjerm, kamera og tilkoplinger.

- Vi kan også levere slike fjerndiagnoserom ferdiglaget for montering, avhengig av kravene i landet det skal stå i og gjerne med lokale leverandører av komponenter, understreker Strømsnes.

Løsningen ble presentert av Cisco i California i januar. Den kriseramma delstaten er drevet av behovet for å spare penger i tjenestetilbudet til innbyggerne og samtidig levere et tilfredsstillende helsetilbud. ”The Gobernator”, Arnold Schwartzenegger leverte tyngde til denne lanseringen. Til tross for at delstaten er folkerik og en av de tyngste økonomiske regionene i verden, er det fortsatt store deler som på godt norsk kan kalles grisgrendt.

I Europa er nye demonstrasjonssenter satt opp i Glasgow, Paris og Barcelona. Cisco lover økt satsing også i det europeiske markedet utover våren.¨

Mentalitet og insentiver

Det er ikke teknologi eller økonomi som hindrer at dette tar i bruk i Helse-Norge. Hos Senter for Telemedisin ser de på kultur og rutiner som et større hinder. I spesialisthelsetjenesten er finansieringen til å bruke telemedisin på plass, og det er opp til helseregionene å prioritere innkjøp av selve utstyret. Hos fastlegene er det isolert sett mangler når det kommer til refusjon av prøveopptak, og det får effekt for vanlige konsultasjoner.

- Det mangler rutiner og organisering for samspill mellom helsenivåene. Selv om en fastlege kan ta betalt for en telekonsultasjon, kreves det tid og investeringer for å få på plass prøvetakingsutstyr beregnet for teleoverføring, sier Toralf Hasvold, leder i Nasjonalt senter for telemedisin (NST).

Uten refusjon av utleggene og bedre telesamvirke med spesialisthelsenivået innebærer teleløsningene bare økte kostnader og tidsbruk for fastlegene. Og dermed er det ingen grunn for denne delen av helsetjenesten å ta disse løsningene i bruk.

Samvirket slurer

Utfordringen er også knyttet til at samarbeid via telemedisin innebærer at man må samarbeide med noen. Men å kalle inn en spesialist i en allmennlegekonsultasjon innebærer store endringer i rutiner, organisasjon og mentalitet på begge sider.

- En slik endring må forankres hos lederne i virksomheten. Og det er ingen utvei på kort sikt å undervise om dette i helseutdanningene. Om man la det inn i medisinstudiene, vil det for eksempel tidligst ha effekt om åtte år, forklarer Hasvold.

Den litt labre stemningen for telemedisin er delvis et fenomen for Norge i sør. I region Nord-Norge er telemedisin tatt i bruk i større skala, også for store deler av primærhelsetjenesten. Så det er ingen tvil om at teknologien er der, selv om Hasvold også erkjenner de samme utfordringene som også andre sektorer i samfunnet gjør når det kommer til videomøter. Utfordringen er ofte brukerfeil og at utstyret er vanskelig å ta i bruk.

- Vi nordmenn er nok også litt for rike og litt for glad i å reise til at vi tar i bruk videokonferanse i den grad teknologien fortjener, sukker Hasvold.