Norske kontorister mest produktive

NY TEKNOLOGI: Vi bestilte denne uavhengige undersøkelsen for å få forstå om vanlige ansatte mener ny teknologi kan bidra til å skape verdier for bedriftene de jobber i, og gjøre dem mer produktive, sier Bjørn Røsten, administrerende direktør i Unit4 Norge. (Foto: Herman Dreyer / Unit4)

Norske kontorister mest produktive

Ny undersøkelse i 11 land verden over viser at norske kontoransatte bruker 81 prosent av sin tid på primæroppgavene sine. Det er mest av alle.

Rutinepregete og byråkratiske oppgaver i tillegg til andre administrative gjøremål stjeler tid fra det som er den primære oppgaven til de fleste som jobber på kontor. En ny undersøkelse viser at blant 11 land verden over kommer norske kontoransatte best ut på produktivitet, i betydningen av at de ansatte her brukes mest tid på sine primæroppgaver. Norske kontorister bruker 81 prosent av tiden sin på primæroppgaver, mens Sverige og Frankrike kommer hakk i hæl med respektive 78 og 76 prosent.

11 land

Disse tallene kommer fram i en undersøkelse gjennomført av undersøkelsesbyrået DJS Research på oppdrag fra programvarehuset Unit4. De spurte er kontormedarbeidere i USA, Canada, Storbritannia, Australia, Singapore, Spania, Frankrike, Nederland, Tyskland, Sverige og Norge. Resultatet bygger på svar fra totalt 1.505 deltakere med minst 100 deltakere per land, og minst 400 fra USA.

Utvalget av deltakere er jevnt fordelt blant kvinner og menn, spredt i alle aldersgrupper og fordelt i tre forskjellige klasser når det kommer til bedriftens størrelse: 100 til 249 ansatte; 250 til 1000 ansatte; mer enn 1000 ansatte. Selve spørreundersøkelsen fant sted i slutten av april i år.

Automatisering for 44 milliarder

Motivet til Unit4 for å gjennomføre undersøkelsen, er å kartlegge hvor mye av tiden som går med til rutineoppgaver, og hvor mye av den tiden som kan automatiseres ved hjelp av programvare. Selskapet estimerer at i de 11 landene som undersøkelsen dekker, er det potensial til å spare inn formidable 44 milliarder kroner ­– hvert år.

Blant disse landene har USA den høyeste kostnaden for administrasjon, noe som også understøttes av offentlig tilgjengelig statistikk, mens Singapore har den laveste kostnaden.  De norske besvarelsene viser at vi bruker omtrent en tredjedel av tiden briter, nederlendere og tyskere bruker på administrative oppgaver.

Selv om de norske svarene indikerer at produktiviteten er høyest her, befinner de norske svarene seg langt ned på listen når de ble spurt om de hadde de teknologiske verktøyene de trenger for å gjøre jobben så effektivt som mulig. 77 prosent av de spurte her til lands svarte ja på det spørsmålet, mens 18 prosent svarte nei. Gjennomsnittet av alle deltakerne var 81 prosent ja og 16 prosent nei.

Stor tillit, lavere støtte

Nordmennene viste imidlertid stor tillit til teknologer som kan overta gjentatte rutineoppgaver for oss. På spørsmål om i hvilken grad de stoler på at digitale assistenter eller annen programvare kan overta slike oppgaver, svarte 19 prosent av nordmennene at de «definitivt» ville stole på dem, mens 63 prosent svarte at de «sannsynligvis» ville stole på det, slik at 82 prosent av de norske deltakerne viser positiv støtte til dette.

Gjennomsnittet for hele undersøkelsen var 22 prosent «definitivt» og 58 prosent «sannsynligvis», til sammen 80 prosent tillit. Til sammenligning svarte 32 prosent av de svenske deltakerne «definitivt» og 56 prosent «sannsynligvis», så tilliten til teknologiene er enda større hos våre nærmeste naboer.

Likevel viste de norske deltakerne litt mer tilbakeholdenhet når det kommer til å personlig ta slike teknologier i bruk. På spørsmål om de ville støtte bruken av teknologi for å automatisere noen eller alle av sine administrative oppgaver, for å redusere tidsbruken på dem, svarte 29 prosent av nordmennene at de ville støtte dette sterkt. Samtidig svarte ytterligere 43 prosent at de ville støtte det, slik at positiv støtte fra Norge landet på 72 prosent.

Dette er noe under både gjennomsnittet og svarene svenskene gav. Snittet for dette spørsmålet var 30 prosent sterk støtte, og 45 prosent støtte, altså 75 prosent positive svar. Svenskene svarte 32 og 44 prosent på dette momentet.