Endelig en felles journal

Endelig en felles journal

Oslo Universitetssykehus i mål på tid og kostnad.

- 20. oktober 2014 skal Oslo universitetssykehus, tidligere Aker Sykehus, Radiumhospitalet, Rikshospitalet og Ullevål Sykehus ta i bruk en felles pasientjournal basert på det norske systemet Dips, sa Einar Hysing medisinsk direktør og prosjektleder ved Oslo Universitetssykehus, OUS, for et år siden.

20. oktober 2014 ble felles pasientjournal tatt i bruk. Da hadde planleggingen og utviklingen pågått siden mai 2011. Forarbeidet til overgangen startet 10. september.

- Det er D-dagen på Oslo Universitetssykehus. Men av en hyggelig årsak. Vi får Dips, men hvor er bollene? tvitret Wasim Zahid, kjent som Twitter-legen.

- I løpet av den første uken hadde vi over elleve tusen unike brukere. Så langt har det vært 4.900 brukere på en dag. Vi har dimensjonert systemet for 7.000 samtidige, forklarer Eli Stokke Rondeel, assisterende prosjektleder for Dips.

Nyeste versjon

Det er den nyeste versjonen av Dips som innføres, betegnet Arena. Forskjellen grovt sett er at i Arena er det også strukturerte helsedata, ikke bare data som en del av tekstdokumenter. Men Arena er ennå ikke ferdig. Den nye versjonen er bare begynnelsen.

- Vi har bidratt til videreutvikling av Dips på integrasjon og funksjonalitet, blant annet knyttet til laboratoriesvar, forklarer Einar Hysing.

Det har også vært gjort tilpasninger i forbindelse med skadelagevakten. Det er kobling til 53 andre systemer med 300 unike koblinger.

- Dips på Oslo Universitetssykehus er det beste innføringsprosjektet som er gjennomført, fremhever Tomas Nordheim Alme, medisinsk direktør i Dips.

Alme gir spesielt honnør til Sykehuspartner, driftspartneren på Dips. Han understreker at Dips alltid benytter et forpliktende samarbeid i alle sine innføringsprosjekter av elektronisk pasientjournal. Grunnen er at tidsfrister og kostnader skal overholdes.

For innføring av Dips på Oslo Universitetssykehus har Einar Hysing vært prosjektleder mens Eli S. Rondeel som representerer drifts og kompetansepartneren Sykehuspartner, og Jan Kåre Torrissen Deloitte som representerer dataleverandøren Dips, begge har vært assisterende prosjektledere.

Brukte Lync

Siden torsdag 16. oktober har sluttføringen av innføringsprosjektet pågått. Alle involverte var oppknyttet via Microsofts kommunikasjonsløsning Lync hvor man hørte hverandre og sett totaloversikten over alle aktivitetene som skulle sluttføres. 250 prosjektdeltagere sørget for at de 800 aktivitetene ble gjennomført slik at de blir kvittert ut i henhold til en plan, i praksis et Gant-diagram med kritiske aktiviteter.

- Det har vært et ekstremt profesjonelt puslespill med minutters styring av aktivitetene under produksjonssettingen. Alle aktiviteter startes kontrollert og rapporteres ferdige til kontrollrommet, sier Eli S. Rondeel.

På torsdag kveld 16. oktober ble de gamle systemene for pasientjournal, PasDoc og Doculive, stoppet. Deretter ble de satt i lesemodus hvor de ansatte kunne se data fra pasientjournalen, laboratoriesystemene og røntgen. Alle oppdateringer fra torsdag ble registrert på papir og etterregistrert med 30 ansatte.

På slutten av første dag gjensto det rundt hundre registreringer av 2.200.

Det har vært kjørt opplæring i syv uker. Hundre lærere har blitt opplært. Det omfatter alle de medisinske profesjonene med leger, sykepleiere og jordmødre. Leger har lært opp leger, sykepleiere lært opp sykepleiere.

- Det er en stor dag for sykehuset. Vi har kjørt opplæring i syv uker og fått veldig gode tilbakemeldinger, forklarer Eli S. Rondeel.

Mye data

Det er veldig mye data. Databasen er på 31 TB. Det er lagret data om 2,7 millioner pasienter, 129 millioner journaldokumenter, 10,2 millioner henvisninger, 17,6 millioner rekvisisjoner, 160 millioner svar på undersøkelser, 17,7 millioner polikliniske konsultasjoner og 5,1 millioner innleggelser.

- Vi har fortsatt arkiver med papirjournaler fra før innføring av elektronisk journal hvor data om en pasient skannes inn i elektronisk pasientjournal ved forespørsel, forklarer Einar Hysing.

For å sikre seg har OUS tre forskjellige driftsmiljøer, hos Basefarm, Digiplex og ett, i tilfelle nettverksbrudd, på Rikshospitalet.

- Det er nå syreprøven kommer. Får vi sykehuset til å arbeide elektronisk og bruke det nye verktøyet optimalt? I fase to i 2015 vil det bli jobbet med optimalisering. Det vil bli arbeidet med flere integrasjoner og mer funksjonalitet blant annet en modul for operasjonsplanlegging, forklarer Einar Hysing.

For operasjonsplanlegging er dynamisk. Planlagte operasjoner utsettes på kort varsel når mer kritiske situasjoner oppstår.

- Helsevesenet er gode på replanlegging, fremholder Tomas Nordheim Alme.

Integrasjon

Det ønskes mange integrasjoner mot andre helsesystemer. Og det er i forbindelse med integrasjoner at analyseselskapet Gartner kritiserer norske helsesystemer. Gartner ser på dem som punktsystemer laget av mindre selskaper som vil kunne få problemer med videreutvikling. Gartner vurderer mange til å ha for dårlig økonomi for fremtidig utvikling.

Forbildet er store amerikanske integrerte totalsystemer, tilsvarende store integrerte forretningssystemer som SAP i bedriftene. Det Gartner glemmer er at kulturen i Europa og USA er forskjellig.

I Europa har man et ønske om å standardisere på tilkoblingsteknologi for helsesystemer i form av Open EHR (Electronic Health Record) og HL7 FHIR (Fast healthcare Interoperable Resource) for utveksling av informasjon, men det er langt frem. Det er mange egenutviklete koblinger eksempelvis i tidligere versjoner av Dips.

Før konkurrerte EHR og HL7. Nå ser man interesse i å samarbeide. EHR sier noe om hvordan dataene skal tolkes. HL7 beskriver selve tilkoblingsstandarden.

Den praktiske løsningen er at HL7 benyttes i versjon 2 eller 3, men det er FHIR alle har tiltro til, men standardisering tar tid.

Offentlig Sektor