Hvem har mest makt i it-Norge?

For å ta konklusjonen først: Det er klin umulig å kåre it-bransjens 100 mektigste mennesker, og i hvert fall rangere dem etter viktighet, uten at det skaper debatt.

Innflytelse kan måles på mange måter. Noen har stor innkjøps- og definisjonsmakt, for eksempel it-lederne i de største private og offentlige virksomhetene. Her kommer også politikere og byråkrater tar beslutninger om hvilke løsninger som skal tilbys oss som borgere. Andre har stor oponionsmakt. Dette kan være bloggere eller ofte brukte foredragsholdere. En tredje kategori er de store utviklingsmiljøene i Norge, som er med på å definere hvilke teknologiske løsninger vi faktisk tar i bruk nå og i fremtiden. Og til sist, "penga rår". Investeringsselskaper og private investorer håndhever makt ved å vurdere hvilke teknologiske nyvinninger som har livets rett i en kommersiell verden.

Innenfor disse kategoriene er det vår vurdering at det meste av it-bransjens innflytelse er samlet. Men å objektivt vekte viktigheten av dem innbyrdes er selvsagt vanskelig. Personlige vurderinger vil avgjøre hva man mener er viktigst. Derfor er det på sin plass å understreke at denne maktutredning er et uttrykk for Computerworlds mening. Sannsynligvis vil hver enkelt av våre lesere ha sin egen mening om både rangeringen og personer som er utelatt. Men det er litt av poenget.

It-bransjen er en mektig bransje. Den preger med ulike teknologier og løsninger både i arbeidshverdagen og privatlivet til landets innbyggere sterkt. I tillegg er den en stor arbeidsgiver og en sentral faktor for den økonomiske veksten vi har opplevd i Norge de siste 30 årene. Uten å være fremst i it-køen hadde ikke norske bedrifter hatt kraft til å møte konkurransen fra land med langt billigere arbeidskraft enn vi har har på berget.

Men it-bransjen får liten oppmerksomhet sammenlignet med de to andre store næringene i Norge, fisk og olje. En årsak til dette er åpenbar, både fisk og olje er naturressurser vi høster av, mens it - i Norge - ikke har vært oppfattet som en egen næring, men snarere et underliggende verktøy for å løse oppgaver. Det er også forklaringen på at teknologiindustrien i Norge ikke er større enn den er. Kunnskapen er der, men rammebetingelsene for dem som vil selge norskutviklet teknologier er det ikke. Dette er et politisk problemstilling som må løses med økt satsing på forskning, innovasjon og finansieringstiltak direkte rettet mot kommersialisering av norsk informasjonsteknologi. I den stadig tilbakevendende diskusjonen om hva Norge skal leve av når oljen omsider tar slutt, må dette sies å være en viktige diskusjon. Det er vanskelig å se for seg andre bransjer hvor vi kan ha like stor sjanse til å lykkes som i nettopp it-sektoren.

Derfor er ikke hensikten med Computerworlds maktutredning nødvendigvis å rangere de mest innflytelsesrike i it-sektoren (selv om det også er en viktig øvelse), men å bevisstgjøre Norges beslutningstagere og bransjen selv om hvor sentralt informasjonsteknologi har blitt på alle nivåer i samfunnet.

Vårt håp er altså at denne listen skaper debatt. En god krangel er aldri å forakte. Alle våre lesere inviteres til å slenge seg med, enten på cw.no eller i form av leserinnlegg i papiravisen.

PS: Mediene har også makt i den norske it-bransjen. Både kommentatorer og journalister har til dels stor innflytelse på hvilke produkter og løsninger bedrifter og privatpersoner går til anskaffelse av. Vi har likevel utelatt denne delen av bransjen i denne utredningen. Det er vanskelig å vurdere sin egen viktighet, og vi vil neppe fremstå som objektive i vurderingen av våre konkurrenter.

Henning Meese, ansvarlig redaktør i Computerworld