Ikt løfter produktivitet og lønnsomhet i norsk økonomi

Mandag var det duket for pressekonferanse i regi av Ikt-Norge. For ett år siden stilte de seg selv spørsmålet om hvorvidt ikt-næringen var så verdifull for landet som det Ikt-Norge tror. De ga derfor forskere fra Menon oppgaven med å regne på dette. 

Nå er altså konklusjonen klar. Ikt-næringen  ér verdifull for Norge. Ifølge rapporten løfter ikt-næringen både produktiviteten og lønnsomheten i norsk økonomi. 

Politiske grep

Generalsekretær i Ikt-Norge, Per Morten Hoff, uttaler i en pressemelding at dette skal være den grundigste rapporten som er gjort på ikt-næringen her i landet.

– Man har i studien funnet at ikt-næringen løfter produktiviteten og lønnsomheten i norsk økonomi. I tillegg har ikt stor betydning for andre deler av økonomien i kraft av å være en bruksteknologi med generell anvendelse, sier generalsekretæren i pressemeldingen.

– Vår påstand er i dag slik den har vært gjennom mange år, men nå har vi endelig gode data på det; at vi er Norges viktigste næring i kraft av egen størrelse, og særlig fordi vi skiller oss ut fra andre næringer ved at vi bidrar med effektivisering, vekst og innovasjon i andre næringer og i offentlig sektor, forklarer Per Morten Hoff.

Ved siden av den nasjonale verdiskapningen går rapporten gjennom ulike internasjonale studier av hvordan ikt-næringen bidrar til resten av samfunnets verdiskapning. Hoff håper at man med denne rapporten får en bedre forståelse av ikt-næringen, og at  én konklusjon de drar ut av rapporten er at næringspolitikken bør bli mer næringsnøytral.

– Rapporten, utarbeidet av forskere fra Menon, bekrefter at ikt-næringen bidrar med mye til samfunnet i form av verdiskapning og produktivitet, selv uten noen form for skattelette eller budsjettstøtte. Hvis man ønsker at vi skal opprettholde vår høye levestandard og hvis vi ønsker å være verdens beste velferdsstat så må det politiske grep til. Vi må flytte arbeidskraft og kapital fra næringer med lavere verdiskapning til de med høyere, mener Hoff.

Programmering som fag

Roger Schjerva, sjeføkonom i Ikt-Norge, har vært ansvarlig for rapporten og trekker frem noen punkter vi må være bevisst på;

• Bredbåndsutbyggingen må bli bredere, tettere og sikrere. En studie rapporten viser til har påvist at land som har vært raske i å utvikle bredbånd har fått et engangsløft i BNP per innbygger og også høyere veksttakt. Derfor er det veldig viktig at vi får fart på graveforskriften.
• Selskapsskatten må reduseres som Scheel-utvalget foreslår, slik at investeringsmulighetene i fastlandsbedriftene bedres.
•  Kompetansen må heves, derfor må programmering innføres som fag i ungdomsskolen. En satsning på digitale læremidler er en nødvendighet for fremtidens læring.
• Ikt må virkelig fremstå som et nasjonalt hovedsatsingsområde, noe det ikke gjør i dag. I  Forskningsrådets Innovasjonsprogram på 900 millioner kroner er Ikt i dag fraværende som en egen satsing. Skal vi løse dagens og fremtidens utfordringer må vi ha en sterk Ikt-næring i Norge.
• Fra myndighetenes side bør man gi bedre insentiver til kommunene for å innføre velferdsteknologi. Goder både unge som eldre kan få nytte av.

Du kan lese hele rapporten her.