Kjernejournal lansert i Trøndelag

TRONDHEIM: I dag starter utprøving av såkalt «Nasjonal Kjernejournal». Først ut til å prøve ut systemet, er trøndere i Trondheim, Klæbu, Malvik og Mehus.

I kjernejournalen skal det stå kritisk info om din helsetilstand, men ikke detaljer om ditt behandlingsforløp. Det kan for eksempel stå at du er allergisk mot pencillin, mens fingeren du brakk forrige måned ikke står notert i kjernejournalen.

Dette skal gjøre akuttmedisinsk helsepersonell i bedre stand til å yte forsvarlig helsehjelp.

Jonas Gahr Støre turnerer i dag Trondheim, og var i 10-tiden innom legevakta på St. Olavs Hospital for å høre om løsningen og gratulere pilot-oppstarten.

- Dette er veldig stort. Det kommer til å bli sett tilbake på som trivielt, men akkurat nå er det et gjennombrudd, sier han.

På lag

På St. Olavs Hospital fikk Støre også møte fastlege Halvard Dvergsdal ved Byåsen legekontor og én av hans pasienter. Disse to ga en demonstrasjon av løsningen. Pasienten, som ikke navngis da navnet ikke er relevant, setter pris på at det er enkelt å selv logge inn og kontrollere opplysningene via Bankid, på nettsiden helsenorge.no. Dvergsdal setter på sin side pris på at løsningen er kjapp i bruk.

- Det er viktig å ha en skjerm med litt fart på. Derfor må vi satse på det, og bruke penger på det, påpeker Støre.

Før piloten gikk på lufta, kunne media skrive at flere trønderske fastleger kviet seg for å føre inn opplysninger på pasienter, da det betyr ekstraarbeid.

- Hvordan har dere klart å få fastlegene på lag?

- Det er ikke så uvanlig at fastlegene reagerer når de får pålegg om nye ting de må gjøre. Men dette har vi løst med god kommunikasjon om at dette er nok en rapporteringsrutine, men en engangsinvestering med noe oppdatering, sier Støre, og legger til at legene nok ser verdien for pasientene.

På sikt vil dessuten opplysninger kunne overføres til Kjernejournalen direkte fra legens egen og mer detaljerte Elektroniske Pasientjournal (EPJ).

Støre påpeker at det alltids er en viss skepsis når nye systemer kommer, da nettbanken kom trodde for eksempel en rekke folk at det skulle bli plundrete, mens det nå har blitt normalen.

- Går unna!

Det er i første omgang altså en rekke kommuner i Sør-Trøndelag som blir med på piloten. Innsamlingen av informasjon vil skje gradvis. I første omgang er det et lite utvalg helsepersonell som får teste ut systemet, om tre måneder utvides ordningen til å gjelde et bredere gruppe helsepersonell i pilotkommunene. Så skal piloten evalueres, før Stavanger får ta del i løsningen neste år. Deretter skal en nasjonal utrulling av tjenesten avgjøres.

- Kjernejournalen er ment å bidra til å redde både liv og helse, så hvorfor går dere ikke fortere frem?

- Jeg føler at vi kjører prosjektet så raskt reim og remmer holder, sier Støre.

Departementet og direktoratet måtte planlegge ekstra i mai og juni bare for å sikre at nok ressurser var tilgjengelig, for å rekke piloten, forklarer han.

- Vi kjører med så høy hastighet som er forsvarlig.

- Hvordan balanserer dere såkalt Nice To Know mot såkalt Need To Know?

- Den blir en prosess for fagfolk vil avgjøre hva som er kritisk info. Det finnes masse diagnoser som ikke er kritisk info, og som en del av piloten vil det revideres hva som skal inn.

Støre fremhever at sikkerhet er høyt prioritert. Det er kun godkjente virksomheter i helsetjenesten som får tilgang til kjernejournal i et lukket helsenett, og kun autorisert helsepersonell kan slå opp i kjernejournal. Pasienten har på sin side tilgang til logg over hvem som har gjort oppslag.