Læringsplattformene møter motstand

Læringsplattformene møter motstand

Fronter og It's Learning møter misnøye. Mange lærere vil benytte tjenester fra nettskyen i stedet.

Digitalisering av skoleverket er høyt prioritert i Norge og også definert som en av de fem ferdighetene i Kunnskapsløftet. Som et ledd i dette har alle skoler og andre utdannelsesorganisasjoner de siste årene innførte digitale læringsplattformer, eller LMS-er (Learning Management System). Dette er verktøy for å støtte og administrere læring.

I praksis viser det seg at systemene på mange skoler ikke fungerer optimalt og at bare deler av funksjonene brukes i skolehverdagen. It-entusiastiske lærere Computerworld har vært i kontakt mener systemene til en viss grad fungerer som kommunikasjonsverktøy mellom lærere og elever, men ikke stort mer.

- Det mangler en del dimensjoner for å være fullverdige læringssystemer, sier Rune Karlsen, som har skrevet mastergradsoppgaven "Ikt og en døgnåpen skole".

ITS LEARNING OG FRONTER SVARER PÅ KRITIKKEN:

Mener lærerne trenger kompetanse

Han mener at det til nå har vært lite "læring" i systemene.

- Læringsportalene fungerer mer som en organisatorisk enhet for meg. Jeg legger ut oppgaver, gir elektroniske prøver og vurderinger, den benyttes altså mest som et dokumentasjonsgrunnlag. Utover dette benyttes Facebook til den daglige kommunikasjonen mellom lærere og elever.

Bedre alternativer

Karlsen er ikke alene om å mene dette. Stadig flere teknologi-interesserte lærere ønsker å benytte seg av annen programvare enn det skoleledelsen gir dem. Odin Hetland Nøsen arbeider som undervisningsinspektør på Harestad skole i Randaberg kommune. Fra januar til og med april i 2011 fikk han utviklingspermisjon for å fordype seg i temaet "Ikt og skole", som også førte til en blogg med samme navn.

- Hverken Moodle, Fronter eller It's learning ligner på det elever (og ansatte) er vant til fra moderne nettsteder som Google Apps, Facebook, Twitter og lignende. Jeg vet at det gjøres forbedringer, så jeg kan ikke være så sikker på hvordan det er akkurat nå - men det har ikke vært bra før, svarer han i en epost.

- Finnes det bedre alternativer?

- I forhold til Fronter og It's learning, ja! Men et viktigere spørsmål er om et LMS strengt tatt er nødvendig når vi har andre store og gode løsninger fra en del sentrale internett-tjenester, som for eksempel Google Apps. Google Apps gjør så mange av de tingene du også kan gjøre i læringssystemene, og også så mye bedre, at en bør tenke seg nøye om. Er de få funksjonene som et LMS gjør, som Google Apps ikke gjør, verdt bryet med å bruke noe som er så mye dårligere enn Google Apps?

Irritasjonsmoment

Guttorm Hveem har en mastergrad i "Ikt i læring" og er it-pedagogisk ansvarlig og lærer ved Kirkenes videregående skole. Han mener at LMS-ene stort sett fungerer til det de er tenkt til av utviklerne, men at de ikke alltid passer for verken lærere eller elever.

- Mye av dette går på at det er vanskelig å bruke systemene til effektiv vurdering og planlegging. I tillegg er man ganske låst i systemet. Man kan manipulere og skreddersy en del, men det krever rimelig mye it-kompetanse. Og det er ikke så veldig mange lærere som kan HTML-kode, svarer han.

Han mener at det er mange tekniske irritasjonsmomenter i lærerhverdagen, som oftest har dette sammenheng med at it-avdelingen legger premisser for hva lærerne kan få lov til å drive med i klasserommet. Blant annet blokkerer noen kommuner og fylkeskommuner nettsider som Facebook og Youtube, som lærere ønsker å bruke i undervisningen.

- Det er sjelden pedagoger på it-avdelingene.

Både Fronter og It's learning har flagget store oppdateringer i høst, men ifølge Hveem er det egentlig bare snakk om designendringer. Grunnideen om at systemene er utviklet for administrasjon av undervising og elever er fortsatt der. Han etterlyser funksjonalitet rettet mot de som skal lære, altså elevene.

- Systemene henger ikke med i den teknologiske utviklingen. Det blir derfor stadig flere lærere som bruker alternative løsninger som Google Apps for Education. Det kan skape problemer. Datatilsynet vurderer bruk av Google Apps i Narvik kommune.

Mer funksjonalitet

Høgskolelektor Svend Andreas Horgen har lang erfaring med bruk av LMS gjennom egen undervisning og forskningsprosjekter ved Høgskolen i Sør-Trøndelag og har holdt foredrag om pedagogisk bruk av LMS for lærere.

- LMS har potensial til å tilby elever og studenter gode læringssituasjoner, men mye faller på lærerens og skolens bruk av ikt. Siden LMS er kommet for å bli, er vi opptatte av at LMS-et må utnyttes godt pedagogisk, men også å få det til å spille sammen med Web 2.0-tjenester. Man kan skape helt nye former for læring med god bruk av ikt.

Ifølge Horgen har læringsplatformer fordelen at de kan integrere ulike funksjoner.

- Rent teknologisk henger LMS-ene selvsagt noe etter dedikerte verktøy, om man sammenlikner funksjonalitet i LMS-et med alternativer fra Web 2.0-verdenen. It's learning har for eksempel et bloggverktøy som ikke er like bra som Wordpress eller Blogspot. Likevel har LMS-ene en fordel i at de ulike verktøyene som tilbys har tilgang til en felles brukerdatabase og har et konsistent brukergrensesnitt, noe som gjør terskelen for å ta LMS-verktøyene i bruk lav, skriver han.

Skolens ansvar

Generelt er det ifølge Kunnskapsdepartementet stor metodefrihet for lærerne til å benytte andre digitale verktøy i undervisningen, og det ene verktøyet vil ikke utelukke det andre.

- Det er skoleeieren, det vil si kommunene, fylkeskommunen og private skoleeiere, som har ansvar for å holde elevene med nødvendige trykte og digitale læremiddel og utstyr, svarer avdelingsdirektør Kari Brustad i Kunnskapsdepartementets opplæringsavdeling i en epost.

- Er dere fornøyd med bruken og utnyttelsen av digitale verktøy?

- Som nevnt over, dette er skoleeiers ansvar. Vi vil videre vise til ITU Monitor 2009 som viser at der LMS-ene er i ferd med å bli integrert i en utvidet faglig praksis, gjør elevene det signifikant bedre på prøven i digital kompetanse. Det er derfor nærliggende å anta at LMS-er brukes aktivt av lærere, som ett av flere digitale pedagogiske verktøy, på skoler der utvikling av pedagogisk praksis med ikt er sentralt.

Kompetanseheving

Kommunenes forbund KS sier de er klar over at ikke alt går på skinner.

- Vi er klar over at en del av disse systemene er bygget på relativt gammel teknologi, og at det gir begrensninger for bruken. Det er viktig at kommunene ved innkjøp lager gode kravs-spesifikasjoner som beskriver hva kommunen, skolen og lærerne vil ha ut av produktet, og har gode strategier og handlingsplaner for hva de ønsker å oppnå ved bruken. På denne måten kan de være med på å påvirke utviklingen, sier Ellen Karin Toft Larsen, spesialrådgiver ved KS.

- Jeg tror at kommunene kan bli mye bedre bestillere, og være mye mer strategiske i forhold til bruk. I tillegg er det behov for betydelig kompetanseheving innenfor dette området.