Selvbygd er velbygd

FERDIG BYGGET: Det er lite som er så tilfredsstillende som å slå på en hjemmebygget pc og se at alt fungerer som det skal. (Foto: Jan Birkeland)

Selvbygd er velbygd

Du kan få mer for pengene og valgfri design. De fleste komponentene som produseres går til store systembyggere, og i det siste også til krypto-minere. Det er på tide å ta den hjemmebygde pc-en tilbake.

For det er ikke slik lenger, at det kreves en grad innen elfag, 100 timer fritid eller kunnskaps om hvilken kjøling man bør ha på Northbridge-chipsettet. Der det en gang måtte prøving og feiling til for å finne ut hvilke komponenter som passer hverandre, har vi i dag noe som ligner mer på lego-sett. Det som en gang var et sammensurium av vifter og kabler overalt, er i dag blitt en ryddig opplevelse der en pc like gjerne får sitte oppå skrivebordet som under den.

Det er også penger å spare om man bygger selv, men dette har forandret seg til det verre de siste ti årene. Marginene hos systembyggerne er mye mindre, og selv forbrukere er meget utsatt for svingninger i markedet, det være seg flom som skader SSD-fabrikker i Sørøst-Asia, eller en etterspørsel etter GPU-er som følge av den nye jakten på kryptovaluta. 2018 har foreløpig ikke vært et godt år for bygging. Underproduksjon av DRAM og NAND, samt overgang til nyere teknologier som M2-formfaktoren for SSD-er og USB type C har ført til en liten splitt i et hovedkortmarked som så vidt er over DDR4-bøygen.

Elektronikkmarkedet blir stadig billigere, i hvert fall om man regner inn hva man får for pengene, men slik er det ikke lenger med komponenter. Minne er et eksempel, det har ikke vært uvanlig å se en dobling av prisen på enkelte RAM-brikker i år. Det ser derimot ut til at 2019 skal bli et bedre år, prismessig, derfor vil vi se på noen av komponentene vi har brukt for å sette sammen en pc ala 2018.

KABINETT

Kabinetter er en dessverre oversett del av pc-byggingen, og ofte det man legger minst penger i. Som resten av komponentmarkedet står det absolutt ikke stille på denne fronten, og her finner du løsningene som til slutt vil gi deg en pc som ikke bare fungerer godt, men som ser godt ut også. Det er koselig med peis, men like koselig å bade i gløden av LED-striper og vannkjølere med animert lys på.

Valget vårt falt utenom de vanlige, og endte på NZXT’s H700i. NZXT har jobbet en stund i dette segmentet, og virker med sin H-serie å virkelig ha perfeksjonert kabinettet. Installasjonen av alt fra hovedkort til strømforsyning og toppmontert radiator gikk meget enkelt takket være den gode plassen og integrerte kabelgater. Man kan selv flytte en rekke moduler i kabinettet for å få bedre plass til ekstra lagring

I kabinettet medfølger det fire vifter, vi valgte i tillegg å montere en Kraken 72 prosessorkjøler med tre vifter. Når disse er riktig montert og riktig orientert er det mer enn nok til å sikre en behagelig temperatur, selv under stress. Kraken 72 er en selvforsynt vannkjøler i et lukket system, meget stillegående.

NZXT har også introdusert sitt CAM-system i H-serien. CAM er et monitorsystem som overvåker temperaturer, viftehastigheter, ytelse, diskplass og mer. Her kan du også stille inn hvilke farger du vil ha på lyset i kabinettet, eller hvilken vifteprofil du vil kjøre under for eksempel spilling. Programvaren er solid, og gjør andre monitoreringsprogrammer overflødige. I kabinettet finner vi CAM i form av en liten boks der lys og vifter plugges i for total kontroll.

STRØMFORSYNING/PSU

Strømforsyning er heller ikke på toppen av noens liste når de skal bygge et system, men også her finnes djevelen i detaljene, så her kan det lønne seg å ikke bruke minstebeløpet. Watt er den mest kjente betegnelsen på hva vi ser etter i en strømforsyning, så la oss begynne der. Det kan lønne seg å alltid sikte litt høyere enn forbruket (det finnes en rekke kalkulatorer online du kan bruke til dette), slik at man har rom for eventuelle oppgraderinger i fremtiden.

Det neste man bør se etter er hvor effektiv strømforsyningen er, og dette er merket under en industristandard som heter 80Plus. Innenfor dette finnes det flere forskjellige kategorier, men vi vil anbefale å ikke kjøpe en PSU som ikke har denne sertifiseringen. Vi gikk for Corsairs RM 750X, med en 80Plus Gold rating, som gjør den effektiv. 750 Watt er også nok for dette prosjektet, litt takket være at spesielt grafikkort er blitt snillere på strømforbruk de siste årene.

HOVEDKORT  

Hovedkortet er igjen noe andre ikke spør deg om når du forteller at du har bygget en ny pc, man er kun interessert i prosessor, grafikkort og mengde RAM. Faktum er at denne byggeprosessen er inspirert av hovedkortet N7, også det fra NZXT. N7 er i utgangspunktet ikke et spesielt kort, det bugner ikke av hverken utganger eller innganger her, og teknologimessig ligger den et stykke bak de skarpeste utfordrerne. Likevel er formfaktoren såpass inviterende og spennende at det var et enkelt valg. Det er også verdt å notere at NZXT er helt ferske i hovedkort-segmentet, og nyter derfor ikke de samme OEM-fordelene andre produsenter har. Kortet er derfor, som forventet, litt dyrere enn konkurrentenes, men det kan argumenteres for at det er det letteste hovedkortet vi har bygget på og installert.

NZXT har løst BIOS helt ypperlig i våre øyne, kanskje med unntak av muligheter for overklokking. BIOS er veldig oversiktlig og enkelt å navigere; et glimrende valg om dette er første gang du skal bygge pc. Det er en rekke deksler på hovedkortet; en over Northbridge-kjøleribbene, og flere som dekker over blant annet en M2-tilkobling og det digitale POST (Power On Self Test) displayet. Her er det med andre ord lite kretskort å se, vi kan ikke engang se SSD-en vi har installert på kortet.

N7 er et glimrende første forsøk fra NZXT, hadde det ikke vært så smått problematisk å overklokke, hadde det vært lettere å forsvare prisen. Vi vil gjerne se flere utganger og støtte for trådløst nett i neste generasjon, og vi håper NZXT fortsetter utviklingen.

Prosessor/CPU

Når det kommer til prosessor ble vi litt låst av vårt hovedkort-valg. Til tross for en LGA1151 socket, der det finnes en hel mengde Intel-prosessorer å velge mellom, støtter hovedkortet kun Z370-chipsettet. Vi er derfor låst til siste generasjons Intel prosessorer, også kalt Coffee Lake. Valget vårt falt på en Core i7-8700K. K-betegnelsen betyr at prosessoren er klar for overklokking, ut av boksen er den svært lik den litt billigere i7-8700.

INTEL: Vi hadde ikke så mye valg, men 8700K er en allsidig og meget solid prosessor. (Foto: Intel)

I7-8700K er en meget solid prosessor som er myntet på spill og litt tyngre 3D-oppgaver. Den er overraskende temperatur-stabil selv under stress, og når vi først fikk overklokket denne, oppførte den seg meget godt helt opp til 5,0 GHz. Ut av boksen er grunnfrekvensen på 3,7 GHz. Den støtter som standard 4K oppløsning, Turbo Boost 2.0 fra Intel og har også støtte for det meget spennende Intel Optane, som vi ikke har testet denne gangen.

Ved overklokking er kjøling svært viktig, her gjorde Kraken 72 en meget god jobb, og det tidligere nevnte CAM-systemet til NZXT gjorde en god jobb i å vise korrekte målinger.

Det er verdt å nevne at AMD kommer stadig nærmere Intel med sine prosessorer, og det er vel verdt å se på løsninger også fra disse. Intel holder ikke lenger tronen alene i markedet.

KRYPTO: Prisen på vår RX 580 har eksplodert det siste året. Det er synd, for de originale prisen gjorde dette til et godt kort for pengene. (Foto: MSI)

GRAFIKKORT/GPU

Grafikkort er noe de fleste har en mening om, og vi var lenge usikre på hvilken vei vi skulle gå med denne byggeprosessen. Valgene er flere, men vi endte på et eldre kort vi har hatt inne til test tidligere, et AMD RX 580 kort fra MSI. Denne modellen, og litt av grunnen til at vi valgte nettopp denne, har som mange andre grafikkort lidd under krypto-bølgen. Da vi fikk kortet kostet det rett i overkant av 3.000 kroner, nå ligger prisen på over 5.000 kroner, ned fra 6.500 kroner på det dyreste. Dagens alternativ fra Nvidia ville ligget rundt en GTX 1060, de ligger relativt nært i ytelse og pris. Det finnes tilsvarende RTX 580 kort billigere, vi brukte dette kortet litt som et argument for å vise prisforskjellene i markedet.

Kortet i seg selv er mer enn kapabelt til å kjøre de spillene og andre arbeidsoppgaver det er testet for. En annen grunn til at vi valgte AMD’s løsning er at dette bygget skal kobles til en monitor med Freesync, AMD’s monitorløsning der monitoren bruker samme refresh-rate som spillets framerate. Dette forhindrer såkalt tearing, og gir en bedre opplevelse i spill.

Vi forventer både bedre priser og bedre kort i 2019, men etter den litt døende krypto-festen er det mulig å få kjøpt pent brukte kort på nett. Her gjelder det dog å vite litt hva man går til.  

LAGRING

I mangel av Intels spennende Optane-brikker, der SSD-ene ligger på rundt 6.000 kroner for 480 gigabyte, har vi gått for en litt mer forsiktig, men likevel spennende variant: Samsung 970 EVO i M2 format. Det er nesten nøyaktig tre år siden vi testet vår første NVMe disk fra Intel, en 750 PCIe SSD. Denne hadde selvsagt en annen formfaktor, PCIe, men det er likevel fint å sammenligne de to, og ikke så ensidig som en skulle tro.

970 EVO støtter selvsagt NVMe, en kommunikasjons-protokoll som er skapt spesielt med SSD i tankene. Tenk på det som en videreføring av SCSI og SATA-teknologien; spesifikt laget for å takle store menger data på en rask måte. Problemet oppsto når SSD-teknologien gikk forbi det SATA-portene kunne klare av hastighet, og dette skapte flaskehalser i pc-en.

Bortsett fra formfaktoren, skiller 970 EVO seg fra Intel spesielt i såkalt sekvensiell skriving og lesing fra SSD-en, over eldre modeller. Sekvensiall lesing er typisk for større filer, typisk filmer eller musikkfiler. Her knuste den all motstand, mens den måtte se seg slått når den kom til såkalt Random lesing og skriving av data til disken. Likevel kommer den ut som en klar vinner.

BORTGJEMT: Det er nesten synd å skjule SSD-en når den likevel tar så liten plass. (Foto: Jan Birkeland)

Installert på hovedkortet kan den ikke sees, da det er et deksel som settes over denne (se bilde). Det er verdt å merke seg at SD-er kan bli varme, og ofte spesielt M2-disker. Det kan derfor være lurt, i vårt tilfelle, å droppe dekselet for at disken ikke skal bli for varm.

MINNE

På minnesiden er det rimelig grei skuring, og de fleste vil ikke oppleve de helt store forskjellene i annet enn mengde. I vår testrigg har vi installert 16 gigabyte minne fra Adata, av typen Spectrix D41. Adata er blitt litt kjent for sine RGB-triks og overklokking til en rimelig penge, og her er D41 intet unntak.

Umiddelbart er det mest uvanlige med D41 muligheten for å lyssette RAM-brikkene, de kommer med RGB-lys i kjøleribbene. Via en programvare, foreløpig i beta-versjon, kan du stille inn hva slags farger eller effekter du ønsker deg, og det er også mulig å stille inn RAM-brikkene slik at de reagerer i takt med musikken du spiller på pc-en. Sistnevnte er kanskje litt i overkant av hva man forventer av minnebrikker, mer morsomt å se på.

Brikkene er lette å overklokke, spesielt ved å øke spenningen fra standard 1,2V. Vi tok ikke overklokkingen så langt vi klarte, disse fungerer godt nok for de fleste ut av boksen, men verdt å nevne at vi opplevde få problemer og stabil ytelse. Adata lider også litt under en underproduksjon av DRAM, slik at vi også ser en prisoppgang her. Igjen spår blant andre Gartner at det i 2019 skal bli en normal- eller overproduksjon som vil hjelpe på prisene her.

RIGG

Vår test-pc er ferdig bygget, har kjørt gjennom det den skal av tester og er klar til å tas fra hverandre igjen. For det er ikke slik at man bygger en pc og beholder den til evig tid. Alt kan oppgraderes, alt kan byttes, og alt kan testes. Det er noe av det vakre med hjemmebygde pc-er, det er en organisk prosess der man hele tiden strever mot enda bedre ytelse, enda ryddigere kabinett og en mer oppdatert opplevelse.

Vår test-rigg kom inn under 20.000 kroner, da har vi betalt mer enn normalt for noe, og spart andre steder. Til gjengjeld sitter vi igjen med en pc som klarer alt av oppgaver vi kaster mot den, og som er pen nok til å stå fremme til pynt.  

Ved å hele tiden holde seg oppdatert på komponenter, kan man, om ikke akkurat spare penger, vite når det er gunstig å oppgradere. Og ved å oppgradere får man et innblikk i hvordan pc-er fungerer, og et lite blikk under panseret på noe vi er blitt så avhengige av.

Det er ikke lenger vanskelig å bygge pc, det finnes ikke lenger en unnskyldning.

 

På skrivebordet