Når det skurrer i kulturen

Jeg tror at alle vi som lever i et annet land enn der vi vokste opp er opptatt av dette: Hva er likhetene og forskjellene mellom mitt gamle og nye fedreland?

Jeg elsker å diskutere akkurat det, basert på egne opplevelser.

Jeg synes at Norge er verdens beste land å bo i, men blir aldri helt ferdig med mine røtter i Ungarn.

Engelskmannen Sting synger vemodig om kløften mellom de to nasjoner som bare har språket til felles i "Englishman in New York":

Gentleness, sobriety are rare in this society.

Temaet er blitt aktuelt i en helt annen sammenheng – offshoring og nearshoring. Norske bedrifter velger å legge stadig flere oppgaver til India, Latvia, Estland, Polen og andre land fordi lønningene er mye lavere der. Viktige oppgaver, ofte kritisk viktige.

Og de opplever kulturkollisjoner så det braker. Irriterende og uproduktivt, det gjelder å knekke koden. Et av de mer opplagte friksjonsområdene er respekt for andres tid.

Nå har jeg funnet en håndbok som forklarer likhetene og forskjellene på en praktisk og begripelig måte. Jeg sjekket nøye ut det som står om Norge og Ungarn, og fant ingen bugs. Den engelske lingvisten Richard Lewis, som har bodd i mange utland hele sitt liv og snakker ti språk, har viet sitt liv til å forske og tenke på akkurat dette. Boken heter "When cultures collide: Managing successfully across cultures". Den er tykk og detaljert, med masse eksempler. (Tredjeutgaven finnes på Kindle.)

Lewis mener at det finnes tre mennesketyper: Den første er de lineære, det vil si de tar én ting ad gangen. De tenker i fremover i sekvens, planlegger, organiserer, lager aksjonsplaner og følger dem til siste slutt, vil gjerne ha et godt datagrunnlag. Den andre kaller han multiaktive, de er livlige, pratsomme, gjør mange ting samtidig, setter fleksibilitet høyt, elsker ansikt-til-ansikt møter, relasjoner er det viktigste for dem. Og den tredje, de reaktive som prioriterer høflighet og respekt, lytter rolig og lenge, tar motpartens forslag meget alvorlig, er autoritetstro. Å tape ansikt er døden.

Modellen heter LMR, selvfølgelig. Tenk på L, M og R som hjørner i en trekant. På trekantens tre sider har han plassert en rekke nasjoner. Det er tydelig hvilke nasjoner som står hverandre nær kulturelt og forstår hverandre godt. Kultur er den "kollektive programmering" vi har fått med oss eller blitt innpodet, nedarvet gjennom hundrevis av år. Det forandres ikke i en håndvending.

Og nå til Norge og Sverige, lillebror og storebror. "Jeg er ikke svensk, men har vært syk et par uker", sier nordmannen i den gamle vitsen. Etter Lewis´ mening ligger Norge på aksen LM, ganske nær L-hjørnet. De lineære tenkerne som legger planer, setter mål og liker å fullføre dem, uansett hva som har skjedd i mellomtiden. Ikke spesielt fleksible, blir ofte omstendelige. Rundt oss er Sveits, Tyskland, USA og Nederland. På den motsatte enden av LM-aksen er latinerne: Sør-Amerika, Italia, Spania, men også Russland (opplagt riktig) og Frankrike. Og Danmark, Nordens latinere.

Sverige er plassert på LR-aksen, sammen med Storbritannia, Finland og Canada. På den motsatte enden er Japan, den typiske R-nasjonen. Mellom Norge og Sverige er mye likt, men ganske mye er forskjellig. Nordmenn ligger nærmere M-hjørnet, svenskene har mer av R-kulturen, det vet alle som har jobbet sammen med noen av dem.

Hva så med India? Det store landet i øst ligger midt på MR-aksen, omtrent så langt bort fra Norge man kan komme. Det betyr selvfølgelig ikke at nordmenn og indere ikke kan samarbeide, det gjør de daglig mange steder, men at nordmenn må anamme den indiske kulturen for at samarbeidet skal gli lett. I indisk kultur er det mye finere å være manager enn spesialist.

Kina ligger på den samme aksen som India, men er enda mer R. At nordmenn ikke forstår kinesere har vi sett et tydelig eksempel på i saken rundt Nobels fredpris.

Nasjoner og individer er selvfølgelig to ulike ting. Individuelle egenskaper legger seg som et lag oppå den kulturelle ballasten. Enkelte nordmenn føler og oppfører seg som latinere, enkelte finner er faktisk livlige og utadvendte. Lewis sin modell gir god støtte for tenkningen, men må justeres for kontekst, alder, yrkets krav og så videre, hvis vi skal bedømme enkeltindivider. Lewis har lagt modellen ut på nettet: LMR Personal Cultural Profile. Hvis du liker slikt, kan du fylle ut skjemaet i løpet av en time, for å få en beskrivelse av hvilken kultur du vil trives best i. God fornøyelse!