Kommunikasjon i nød

I snart 20 år har vi i Norge arbeidet med å få på plass et felles nødnett for blålysetatene.

Utrullingen av dette nettet er for lengst i gang.

Prislappen for det radiofrekvens-baserte Tetra-nettet er bare i utbyggingsfasen 2006 til 2015 satt til seks milliarder kroner.

Da er ikke utredningskostnadene før 2006, en del av kostnadene for Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK) eller de minst 300 millioner i årlige driftskostnader, tatt med.

Med en pengesekk på godt over seks milliarder kroner er Tetra-prosjektet blant de dyreste offentlige it-prosjekter i Norge noensinne.

Da gir det litt kiling i magen at Justisdepartementet landet på en løsning som tvinger staten til å bygge et helt nytt landsdekkende nett, som ikke kan brukes til noe annet enn nødkommunikasjon. I tillegg til dette har Tetra dårlig båndbredde, noe som det på grunn av begrenset tilgang til frekvenser er umulig å gjøre noe med. Tjenester som oppslag i databaser, bruk av bilder og video hører derfor ikke til funksjonalitet vi kan forvente i uoverskuelig fremtid.

Ikt-Norge kaller det et «skandaleprosjekt». Vi skal ikke gå så lang, men likevel slå fast at Tetra er svindyrt og tilbyr begrenset funksjonalitet i forhold til hva vi har blitt vant til å forvente i 2012. Dette er ikke etterpåklokskap. Allerede for ti år siden blinket Computerworld i artikler, kommentarer og på denne plass med varselslysene.

Og vi var ikke alene. Mange tok til orde for å utvikle en egen løsning basert på norsk teknologi og eksisterende telenettverk. Det kunne ha gitt den norske teleindustrien en spennende eksportmulighet - og et mye bedre og mer fleksibelt nødnett for Norge.

Det toget har gått. Teknologien er valgt, utbyggingen er i gang. Men det forteller noe om hvilken teknologi Norge har valgt for nødkommunikasjon når DNK-direktør Tor Helge Lyngstøl først forventer tilleggstjenester i Tetra et sted mellom 2020 og 2030.

Her snakker vi ikke om det ypperste av innovasjon og funksjonalitet.