Må sende helsedata med telefaks

Tidligere denne uka skrev Computerworld om Oslo Kommunes bruk av pasientinformasjonssystemet Gerica. I Oslo deles helsedatabasene mellom kommunale enheter og med private, til tross for at helseregisterloven i dag forbyr dette.

I Lillehammer har man i stedet valgt å følge lovens bokstav. Dermed kan ingen helsedatabaser deles mellom enheter. Og dermed må helseopplysningene transporteres på gamlemåten, for at pasientenes informasjon skal kunne følge pasienten.

Samhandling

- For at vi skal lykkes med intensjonen i samhandlingsreformen må nye regler på plass, sier prosjektleder for Trust Ikt, Erling Høyem i det interkommunale it-selskapet Ikomm.

Trust er et samarbeid mellom Sykehuset Lillehammer og fire kommuner i Sør-Gudbrandsdalen. Sammen skal de legge til rette for å leve opp til Samhandlingsreformen. Prosjektet bygger på at sykehuset og kommunene har gjensidig forpliktelse for pasientbehandlingen og hvor den skal skje, noe som er i tråd med reformen.

For å få dette til må de kunne dele informasjon, helseregisterloven ble en utfordring.

- Det er riktignok lagt ned mye arbeid nasjonalt for å kunne ta i bruk meldingsutveksling, men det er ikke tilstrekkelig, påpeker Høyem.

Få gratis nyhetsbrev om helse og it

Flere kilder

I dag er det fire databaser med informasjon om pasientene det samarbeides om. Hver kommune har sin egen database, men de kjører samme fagssystem – Gerica. Prosjektlederen forteller at det teknisk sett er enkelt å slå alt sammen til en database eller utveksle informasjon mellom dem.

Erlling Høyem forteller også at de har et formalisert samarbeid med blant annet et såkalt intermediært felles helsehus og ambulerende helseteam - som yter tjenester på tvers av kommunegrenser.

- Men det er ikke lov å journalføre opplysninger inn i hverandres baser. Sikkerheten er imidlertid god og systemet er jo det samme, påpeker han og fortsetter:

- Jeg mener det blir helt umulig å oppfordre til kommunesamarbeid, som er nødvendig for å innfri intensjonen i Samhandlingsreformen, og samtidig legge hindringer i veien.

Han sier videre at det etter deres oppfatning er viktig at man ikke glemmer betydningen av at de som har et felles samarbeid om en helthetlig behandlingsløp, får tilgang til historikken i dette løpet.

- I ytterste konsekvens kan man komme i situasjoner hvor for eksempel journalopplysninger om dosering av medisiner, og viktige erfaringer, ikke blir tilgjengeliggjort for hjemmetjenesten når pasienten blir tilbakeført til hjemkommunen, sier Høyem.

Ikke oppdatert informasjon

For eksempel, en eldre person er bosatt i Gausdal og får hjemmehjelp der. Hjemmehjelpen har tilgang til helseopplysninger som er lagret i kommunen. Men må vedkommende av medisinske grunner få hjelp hos det interkommunale helsetilbudet på Lillehammer – har ikke helsepersonalet der lov til å gå inn i Gausdals database, og får dermed ikke tilgang til historisk informasjon – om for eksempel medisinbruk.

Når så den samme personen kommer tilbake, og blir tatt var på av hjemmehjelpen (eller sykehjemmet), får de ikke tilgang til de elektroniske dataene om hva som har skjedd.

- Hjemmetjenesten eller sykehjemmet mister viktig informasjon om pasienten. Det bør være unødvendig å fakse eller sende en journaloppdatering per post, sier Høyem og legger til:

- Jeg har eksempler på at faks blir brukt. Det er jo litt merkelig når alle har det det samme systemet og sikkerheten er god. Dagens journalsystemer har beslutningsbasert tilgang, det vil si at man bare får tilgang til informasjonen man trenger. Fagsystemet vi bruker er sikkert og egnet for informasjonsutveksling.

Lang prosess

Sammen med kommunenes interesseorganisasjon KS har Trust-prosjektet jobbet med statlige myndigheter om problemstillingen. De har hatt flere møter med lovavdelingen i Helse- og omsorgsdepartementet.

- Lovverket og Samhandlingsreformen henger ikke sammen, og det har vi sagt lenge, sier Høyem.

Helse- og omsorgsdepartement har imidlertid en ny forskrift ute på høring - "Forskrift om virksomhetsovergripende behandlingsrettede helseregistre i formalisert arbeidsfelleskap". Her står det blant annet:

"Denne forskriften åpner for at kommunen og den som yter tjenester på kommunens vegne kan oppfylle kravene til et formalisert arbeidsfellesskap."

Forskriften kan imidlertid først tre i kraft 1. januar 2013. Høringsfristen går ut 16. mars.

- Så langt vi kan se virker det som forskriften har mye bra i seg. Men Samhandlingsreformen trådte allerede i kraft 1. januar i år, så vi håper virkelig forskriften er tilstrekkelig for å løse våre utfordringer, sier Høyem.

LES OGSÅ: Deler pasientinfo i strid med loven