Bekymret for it i grunnskolen

Det å bruke digitale verktøy ble innført som en av fem grunleggende ferdigheter med Kunnskapsløftet i 2006, og interessen for det digitale klasserommet har økt siden.

Nå stiller stortingsrepresentant fra Arbeiderpartiet, Karin Yrvin, spørsmål om it i grunnskolen, både i ungdomskolen og spesielt i videregående skoler.

- Jeg er bekymret over forskjeller mellom fagene når det gjelder bruk av ikt i undervisning og læring, selv om det skjer mye spennende innenfor ikt i undervisningen også i grunnskolen, sier Yrvin i Stortingets spørretime.

Tre tilnærminger

Yrvin ser grovt sett tre tilnærminger til it i skolen - grunnleggende kunnskap, kompetanse i bruk av it som virkemiddel og pedagogiske verktøy.

Det er spesielt it som pedagogisk verktøy som opptar henne - det er der mulighetene for fremtiden ligger. Men for å komme i mål, er det viktig ikke glemme grunnleggende kunnskap og kompetanse om riktig bruk av det enorme potensialet som ligger i digitale verktøyer.

- Grunnleggende digitale ferdigheter er mye mer enn å kunne trykke send på en epost eller bruke en nettleser til å lese nyheter, sier Yrvin.

Da er det også veldig viktig at lærerne er om bord, med kompetanse og kunnskap. Viljen er til stede, men det trengs en plan.

- Den aller viktigste faktoren for å kunne gi alle elever digitale ferdigheter er digitalt kompetente lærere og ledere, sier Yrvin i spørretimen på Stortinget, og etterlyser en systematisk satsing på lærerutdanning og videreutdanning på området.

Hun sier videre at det er mange kreative lærere rundt om i landet som vet at pedagogiske læringsmål kan nås når elevene får være kreative og skapende med digitale verktøy, så lenge muligheten er på plass.

Digitale læremidler er den tredje tilnærmingen Yrvin tar opp. I dag bruker skolene egenprodusert materiale, gratis innhold og verktøy fra nettet og innkjøpt materiale. Riktig verktøy er en forutsetning for god læringseffekt, og Yrvin mener det er avgjørende for at it skal bli en integrert del av all læring.

Da må staten på banen, for selv med Nasjonal Digital Læringsarena (NDLA) som ble etablert i 2006 er det viktig med en nasjonal fellessatsning der skolene selv kan vurdere tilbud etter behov fra ulike leverandører.

Kunnskapsministeren svarer

Kunnskapeminister Kristin Halvorsen (SV) svarer at dette noe som hun også er sterkt engasjert i.

- Jeg tror altfor mange tilnærmer seg denne debatten som om ikt bare er en annen måte å bruke bøker, penn og papir på, og ikke ser de mulighetene som ligger der for å jobbe helt annerledes på mange områder, sier kunnskapsministeren i sitt svar til Yrvin.

Da er det viktig å sørge for at den nødvendige kompetansen er på plass, for til syvende og sist er det læreren som må forstå og kjenne til de arenaene elevene opptrer på, og de mange mulighetene som ligger i teknologien og de digitale verktøyene, påepker hun.

- Bruken av digitale verktøy kan ikke og må ikke ses isolert fra andre grunnleggende ferdigheter som lesing, skriving, regning og muntlige ferdigheter. Bruk av digitale verktøy er mer enn tekniske ferdigheter, sier Halvorsen i sitt svar, og fortsetter:

- Kritisk og reflektert bruk er helt sentralt. Det handler også om kritist kildebruk og hvilke konsekvenser uansvarlig bruk kan medføre. Kort sagt - god digital dømmekraft.

Da kommer Senter for IKT i udanningen til hjelp, og kunnskapsministeren sier at senteret har fått i oppdrag å utvikle nettbaserte ressurser med praktiske tips og gode regler og rutiner i klasserom med høy teknologitetthet.

Kunnskapsministeren er med andre ord på banen med at innføring av digitale ferdigheter og det å tappe mulighetene i teknologien er et at de sterkeste virkemidlene vi har for å sikre at elevene har den kunnskapen de trenger etter endt skolegang.

Yvrin er svært fornøyd med svarene fra statråden, og er glad for at Halvorsen er både oppdatert og ivrig.

- Jeg synes at statsråden var offensiv i svarene sine, og det virker som om hun også ser utfordringene i grunnskolen. Det var også bra at hun var veldig tydelig at hun vil gjøre noe med lærerutdanningen, sier Yrvin.

- Nå får vi gi departementet og statsråden litt tid, og komme tilbake til saken om en stund for å se om det har blitt en bedring, avslutter Yvrin.