HALVHJERTET: GDPR-reglene om håndtering av data er implementert halvhjertet, mener Chris Dancy, som på Oslo-besøk presenterer de store datamengdene han har samlet om seg selv. (Foto: Toralv Østvang)

– GDPR like dumt som Trumps Mexico-mur

– Jeg tror europeerne gjør seg selv større skade med GDPR enn Trump med muren mot Mexico.

Denne brannfakkelen serverte amerikaneren Chris Dancy – mest kjent som «verdens mest oppkoblede mann» – da han møtte norske gründere og innovatører i Epicenter-bygget i Oslo.

Epicenter-bygget ved Holbergs plass er et samlingssted for det vi kan kalle steg to for gründere og entreprenører som er kommet seg vellykket gjennom oppstartsfasen. Ifølge stammespråket er de ikke lenger «startups», men «scaleups» – bedrifter som ser ut til å ha livets rett, men som ikke tør å etablere seg riktig ennå med store og dyre lokaler og mange ansatte. En midlertidig kontorløsning med kort bindingstid – pluss et kreativt og inspirerende miljø der folk gjerne deler kunnskap og erfaringer med hverandre – er det de får hos Epicenter, et svensk kjedeforetak som nå også er i ferd med å etablere seg i Oslo.

Samlet data –om seg selv

Chris Dancy hadde holdt foredraget sitt hos Epicenter i Stockholm før han kom til Oslo med budskapet om hvordan han greide å endre livet sitt gjennom å utnytte alle mulige sensorer, apper og datapunkter til å samle data om sitt eget liv og sin egen livsførsel. Takket være sin store innsikt i datateknologi – ikke minst database-teknologi – etter å ha jobbet med alt fra IBMs AS400-stormaskiner til terminaler, pc-er og mobiler i mange år, greide han å analysere dataene på alle mulige slags måter og fra utallige slags innfallsvinkler, og med den nye innsikten i sitt liv greide han å endre alle sine dårlige vaner.

Fra å ha vært en overvektig og storrøykende datautvikler fremstår han nå som en sunn sjel i et sunt legeme – en sprek 50-åring som reiser verden rundt og deler sin kunnskap om det diffuse krysningspunktet der datateknologien og helseindustrien møtes. En verden der mobilene og appene får stadig mer makt og innflytelse over livene våre, uten at vi helt skjønner hva som skjer. Men endringene som kommer, er mye større enn dem vi har vært igjennom til nå.

Livreddende teknologi

Budskapet har Dancy dels pakket inn i boka han har skrevet, med tittelen «Don’t unplug», med en undertittel om hvordan teknologien reddet livet hans og hvordan den kan redde deg også. Dels kommer imidlertid budskapet mer direkte og gjerne litt provoserende,  som i utsagnet om at EUs GDPR-initiativ er dummere enn president Donald Trumps grensemur mot Mexico.

Hvorfor er GDPR relevant her? Jo, fordi det nettopp er innsamling av store mengder persondata via sosiale medier som er noe av kjernen i det Chris Dancy har holdt mest på med i dette årtusenet. Og i motsetning til de fleste av oss andre er han ikke så redd for at data om ham selv kommer litt på avveie og blir tilgjengelig for folk både her og der.

GDPR ødelegger valgfriheten

I intervjuet som Computerworld fikk med Chris Dancy etter foredraget ba vi ham om å begrunne hvorfor han synes GDPR er dumt.

VÆR OPPKOBLET!: «Don’t unplug» er tittelen på Chris Dancys bok om sine erfaringer som «verdens mest oppkoblede mann». (Foto: Toralv Østvang)

– GDPR, artikkel 33 – om plikt til å varsle ved sikkerhetsbrudd – og alle disse andre progressive lovforslagene er forut for sin tid i forhold til behovene til folk flest, sier Dancy. – De er godt uttenkt, men i realiteten bidrar de til å ødelegge folks valgmuligheter. Når vi snakker om Software as a Service (SaaS), tror jeg en stor del av befolkningen vil gå glipp av tjenester de ellers kunne ha fått fordi programvareleverandørene ikke lenger vil ta seg råd til å tilpasse programvaren til lovene i alle land. Det å kreve at programvare skal være portabel, løser ingen problemer. Tenk på da Microsoft ble saksøkt i vilden sky for å putte et nettleser-ikon på skrivebordet i strid med de strenge antitrust-reglene. Hvis du i dag ber mobilen din om å spille Madonna, må du ha Apple Music tilgjengelig, for det kan ikke gjøres på Spotify. Men saksøker regjeringen Apple av den grunn? Nei. Så jeg tror de europeiske GDPR-lovene er kortsiktige og ikke langtrekkende nok. GDPR sier at forbrukerne skal kunne bruke en hvilken som helst type enhet, for eksempel at jeg kan flytte mine data fra en enhet til en annen, men uten noe som helst krav om at det skal virke på den andre enheten. Det samme hvis du vil flytte dine treningsdata fra Apple Watch til Fitbit. GDPR er implementert så halvhjertet. Det er derfor jeg sammenligner det med grensemuren til president Trump. Et skinnende eksempel på det som kanskje var en god ide – men det stopper med det.

Ingen datamaskiner å se

En av visjonene til Dancy er at om 20 år vil vi ikke se en eneste datamaskin noe sted. I intervjumøtet snakket vi litt om det ville bli stor forskjell på livet til intervjueren, som nærmer seg slutten på den yrkesaktive delen livet – jeg var godt voksen før jeg første gang trykket på tastene på et datamaskin-tastatur – og undertegnedes 20 måneder gamle barnebarn som allerede har håndtert mobil og nettbrett en stund og som kjapt lærte seg det nye sveipe-brukergrensesnittet da moren kom hjem med ny mobil der Home-knappen var forsvunnet. Ikke noe problem.

– Vil hans liv bli veldig annerledes enn mitt fordi han nå får forståelse for datateknologi så mye tidligere i livet?

– Ikke nødvendigvis. Men han er et godt eksempel på forandringene som kommer. Han begynner å forstå teknologi tidlig og tar teknologien for gitt. Men når han blir 20 år gammel, kan han fortelle folk at da han vokste opp, kunne man fortsatt ta på datamaskiner. Om 20 år vil det høres helt vilt ut. Hvorfor i all verden vil noen ta på en datamaskin? Har du faktisk holdt i en, sier du? Har du hatt en i lommen? Hvem i all verden vil bære rundt på en datamaskin?

– Så vår oppfatning for datamaskiner i dag vil om 20 år virke like uforståelig som når vi tenker på hvordan de første datamaskinene ble bygd på 1950-tallet, store som hus?

ONLINE-OPPFØRSEL: I 10 år samlet Chris Dancy informasjon om hvordan han oppførte seg i sosiale medier – og lærte ting om seg selv han ikke visst. (Foto: Toralv Østvang)
ONLINE-OPPFØRSEL: I 10 år samlet Chris Dancy informasjon om hvordan han oppførte seg i sosiale medier – og lærte ting om seg selv han ikke visst. (Foto: Toralv Østvang)

– Om 10 år vil vi ikke forstå begrepene vi bruker om datateknologien i dag. De vil virke helt meningsløse. Automasjonen vil komme mye fortere enn folk tror. Folk tenker ikke på bruk av sosiale nettverk som sosiale nettverk. De snakker riktignok om det på den måten, men de skjønner ikke at det som egentlig er snakk om, er «software-defined relationships» – programvare-baserte relasjoner. For det er det det er. Og når all interaksjon med datamaskiner blir enten via stemmen eller fysiske – haptiske – tilbakemeldinger, vil hver person bli en skjerm. Når barnebarnet ditt blir 20, vil dagens datamaskiner se like fremmedartede ut som gamle stormaskiner er i dag.

Skremt eller forventningsfull?

– Er du forventningsfull eller skremt av dette fremtidsbildet?

– Jeg er litt skremt når det gjelder det menneskelige, men optimistisk med tanke på utviklingen av datateknologien. Og det sier jeg uten å være en teknologisk utopist. Men akkurat som vi på 1990-tallet manglet evnen til å diskutere for eksempel e-post-etikette, er vi i dag ute av stand til å snakke fornuftig sammen om internett-handel. Jeg er bekymret for hvordan vi nå måler folks innflytelse og makt ikke basert på pengemakt, men på oppmerksomhet. La oss være ærlig. Donald Trump er egentlig ikke noen dårlig president, men han får altfor mye oppmerksomhet. Uten denne oppmerksomheten hadde han vært en harmløs president. Og det er oppmerksomheten som tenner ham. Alle blikkene han får. Ikke det å ta beslutninger. På den andre siden er jeg optimistisk når det gjelder hvordan teknologiutviklingen kan bidra til å bedre folks liv. For det er en del utenom dem som driver med data for å selge mest mulig, som gjør det for å bedre folks liv. Blant annet for å finne ting som teknologien kan hjelpe dem til å holde på med. Vi må jo prøve å finne på noe de kan gjøre for å skaffe seg en inntekt. For i fremtiden vil det jo ikke være noe for dem å gjøre!

– Hva med det som du har holdt på med, å samle data om seg selv? Er det noe mange flere vil drive med i fremtiden?

– Ja, absolutt.