Stanger hodet mot veggen etter bomkjøp

Øyeklinikken forsøkte forgjeves å levere et dataprogram tilbake til leverandøren. Manglende angrefrist og kjappe leverandører gjør det vanskelig for småbedrifter å ta affære.

Publisert Sist oppdatert

Angrefristen gjelder ikke for bedrifter. Mange vet ikke det.

- Loven om angrerett gjelder privatpersoner. Bedrifter har inngått en avtale. Du kan reklamere, men da må du kunne klargjøre at produktet du fikk er mangelfullt, og ikke tilsvarer det som er avtalt, sier Charlotte Lycke i Forbrukerrådet.

Under henvisning til manglende angrefrist kan selgere aktivt spekulere i at kunder ikke har rett til å heve et bomkjøp.

Kjøpte seg hodepine

Øyeklinikken i Tønsberg erfarte nylig at bomkjøp fra en it-leverandør kan bli en real hodepine, etter at de kjøpte et program fra leverandøren K-Soft som klinikken ønsket å returnere.

K-soft markedsfører seg gjennom epost- og faksmeldinger og selger programvarepakker for små bedrifter, som faktureringsprogrammet Fakt 2000 og lønnsprogrammet Time 2000.

 

Ifølge markedsføringen er produktene "svært lette å lære og å bruke. Meget raske å jobbe med. Og ... ... prisen er lav!". K-soft viser også til store norske kunder som Tine, Statoil og NSB.

 

Stensholt slo til.

 

- Vi trengte et nytt faktureringsprogram og har ikke ressurser til å undersøke nøye hva som er best. Da tilbudet til K-soft tikket inn, jeg mener vi fikk en faks, bestilte jeg Fakt 2000. Jeg er data-amatør, og må kunne stole på at slike tilbud stemmer, sier Stensholt til Computerworld.no.

 

- Hjemmesnekret

 

It-konsulent Robin Smidsrød fikk jobben med å installere programmet. Men Smidsrød ble fort ferdig med Fakt 2000. Han hevder overfor Computerworld.no at programmet mangler grunnleggende funksjonalitet og sikkerhet i forhold til vanlige krav.

- Jeg prøvde å installere datafilene på serveren. Slik programvare bør ligge på en sikret server. Dette lot seg ikke gjøre overhodet. Programvaren nektet å kjøre fra noe annet enn lokal maskin, sier Smidsrød.

Han mente at funksjonaliteten var såpass gammeldags og usikker at han frarådet Øyeklinikken å benytte progammet.

- Brukergrensesnittet forholdt seg ikke til standarder, og det var fantes ingen avinstallasjonsmulighet i programvaren. Jeg vurderer dette som et hjemmesnekret produkt som ikke holder dagens mål, sier Smidsrød.

Avviser å heve kjøp

Men det viste seg umulig å lever produktet tilbake og heve kjøpet. En eposthenvenldelse fikk følgende svar:

 

- Bedrifter har IKKE angrefrist, vi kan og kommer ikke til å motta noen returer. Med vennlig hilsen, Cecilia, Supportteamet, K-soft Norge AS

 

Rune Emanuel Karlsson, K-softs administerene direktør, bekrefter selskapets praksis overfor forespørsler om å heve kjøp.

 

- Vi er et lite selskap som leverer programvare til veldig lav pris. Det er noen få som ønsker å ødelegge for oss. De fleste kunder er fornøyde, vi har 12.000 av dem i Norge. Ifølge norsk lov har ikke bedrifter angrefrist. Vi kan ikke ta produktene tilbake. Kunden kan ha installert pakken, og kan bruke det i 30 år. Så kan han bare sende pakken tilbake til oss og kreve pengen tilbake, sier Karlsson til Computerworld.no.

 

Ikke uten rettsvern

Det er ikke uvanlig at bedrifter sliter med å heve kjøp.

 

- Vi får endel henvendelser om slike spørsmål, også fra kjøpere av programvare. Argumentene er gjerne av typen "alle andre er fornøyde, så hvorfor ikke du?" Dermed føler mange kunder seg fort overkjørt. Men selv om angrefristen gjelder bare forbukere, er ikke bedrifter rettløse i slike situasjoner, sier Are Fagerhaug, advokat i Bedriftsforbundet.

 

Fagerhaug henviser til kjøpsloven.

 

- Mange som driver er aktivt salg dekker seg bak at det ikke er angrefrist. Men kjøpsloven gjelder også bedrifter. Dersom et produkt er solgt inn på premisser som ikke innfris, har kunden rett til å heve kjøpet i henhold til kjøpsloven, sier advokat Are Fagerhaug i Bedriftsforbundet.

 

Provosert

 

Stensholt er klar over at angrefristloven kun gjelder private kjøp. Etter mye epost fram og tilbake er han likevel kraftig provosert.

 

- Vi føler nå at vi har kjøpt katta i sekken. Supportavtalen som vi ikke hadde bestilt, vil de ta i retur, men ikke selve programmet, sier Stensholt.

 

Stensholt har kontaktet NHO, som mener det er vanlig praksis at bedrifter tar tilbake programvare som ikke fungerer.

 

- Vit hva du gjør

 

Men mange bedrifter kvier seg for å ta affære, fordi det krever mye ressurser.

 

- Man skal være på vakt mot slike tilbud som næringsdrivende. Det er et langt skritt for mange å gå til Forliksrådet, sier Fagerhaug.

 

Per Morten Hoff i IKT Norge oppfordrer kunder til større bevissthet.

 

- Det koster ofte mer å krangle med kunder, men det skal også sies at du som kunde må være bevisst hva du kjøper. Men hvis det er en feil med produktet, eller det ikke oppfyller kravene man måtte forvente, må man ha mulighet for å heve kjøpet, sier han.