It-bransjen forsker mest

IT-TJENESTER: Næringskoden it-tjenester er den desidert største næringen på egenutført FoU. Den står for nær 18 prosent av all forskning og utvikling i næringslivet. (Foto: Istock)

It-bransjen forsker mest
 

Norsk næringsliv brukte totalt nær 40 milliarder kroner på forskning og utvikling i 2017. It-bransjen brukte mest av dette, og vokste også mest i 2017.

Det er nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) som viser denne utviklingen. For egenutført FoU-aktivitet var kostnaden 32 milliarder kroner, og dette er åtte prosent mer enn i 2016. Målt i andel av BNP var tallet 0,97 prosent, mot 0,95 prosent i 2016. Dette er en utvikling SSB omtaler som «solid vekst».

It-tjenester på toppen

Når vi ser på tallene for næringene med over en milliard kroner i FoU-kostnader i 2017, så troner it-tjenester på en suveren topp, med 5.733 millioner kroner i 2017, solid opp fra 2016, da det tilsvarende tallet var 4.984 millioner kroner.

Virksomhetene som har havnet inn i denne statistikken, er bedrifter med næringskode J62, «It-tjenester». Slår vi opp på hvem som havner i denne kategorien, så kan vi lese:

«Omfatter følgende it-ekspertise: programutvikling, programendring, programtesting og programsupport; planlegging og design av datasystemer som integrerer maskinvare, programvare og kommunikasjons- teknologi; styring og drift av kunders datasystemer og/eller databehandlingsfasiliteter hos kundene samt andre faglige og tekniske datamaskin- relaterte aktiviteter».

Her er altså det aller meste av it-bransjen, med konsulentvirksomhet, outsourcing og datasentertjenester i spissen.

Flere it-kategorier på milliardlista

På andreplassen i SSBs statistikk finner vi Næringskode M71, Arkitekter og tekniske konsulenter, som omfatter de aller fleste tekniske fag som utenom it-fagene. Denne kategorien brukte 3.003 millioner kroner på FoU i 2017, opp fra 2.903 millioner året før.

På tredjeplassen finner vi igjen flere it-arbeidere, denne gangen i næringskode J58.2 Utgivelse av programvare. Denne dekker utgivelse av spill og «annen programvare», som defineres slik:

«Omfatter utgivelse av ferdigprodusert programvare (det vil si programvare som ikke er kundespesifisert) herunder oversettelse eller tilpassing av ferdigprodusert programvare til et bestemt marked for egen regning slik som operativsystemer, forretningsapplikasjoner og andre applikasjoner».

På fjerdeplassen følger næringskode C26, Data- og elektronisk industri. Denne kategorien defineres som:

«Omfatter produksjon av datamaskiner, ytre enheter, kommunikasjonsutstyr og lignende elektroniske produkter samt produksjon av komponenter til slike produkter. Produksjonsprosessen i denne næringen er kjennetegnet ved design og bruk av integrerte kretsløp og bruk av høyt spesialisert miniatyriseringsteknologi. Næringen omfatter også produksjon av forbrukerelektronikk, utstyr til måling, prøving, navigasjon og kontroll, bestrålingsutstyr, elektromedisinsk og elektroterapeutisk utstyr, optiske instrumenter og optisk utstyr samt produksjon av magnetiske og optiske medier». Maskinvareindustri, der altså. Denne næringen brukte 1.911 millioner kroner på FoU i 2017, opp fra 1.894 millioner året før.

Til sist kan vi jo for sammenligningens skyld nevnte at næringen «Utvinning av råolje og naturgass og utvinningstjenester» bare brukte 1.673 millioner på FoU i 2017, mens næringen telekommunikasjon brukte enda mindre 1.109 millioner i 2017 – for begge næringene en nedgang fra året før.

Sjekk alle tallene fra SSB her og her.

Les om:

statistikk