Deling av bredbånd: Ingen bryr seg

Alle de store bredbåndsleverandørene forbyr videreformidling av en linje. Ingen kontrollerer om kontrakten overholdes.

Publisert Sist oppdatert

Daglig brytes bredbåndsleverandørenes kontrakter, men ingen av de store bredbåndsleverandørene synes å bry seg nevneverdig om det. Computerworld.no har tatt en ringerunde til de største aktørene, og trenden er klar. Ingen kan bekrefte at et slikt kontraktsbrudd har ført til sanksjoner.

Atle Lessum, informasjonssjef i Telenor, viser til punkt 12 i selskapets kontrakt, hvor det fremkommer følgende:

”Tjenestene kan ikke selges, leies ut, eller på annen måte gjøres tilgjengelig for tredjemann, verken mot vederlag eller gratis.”

Han innrømmer at det er svært vanskelig å kontrollere om brudd på denne paragrafen forekommer, men advarer på sikkerhetsmessig grunnlag sterkt mot mislighold.

- Satt på spissen kan man si at hvis du deler linje med en person som laster ned barneporno står du ansvarlig. Den dagen politiet kommer på døren er det ditt problem, slår han fast.

LES OGSÅ: Svensker med billig-bredbånd til Norge

Dersom brudd på kontrakten blir oppdaget, kan sanksjonsmulighetene være oppsigelse av abonnement hos leverandøren.

- Har dere benyttet en slik sanksjonsmulighet noen gang?

- Jeg har en vag forestilling om at vi har vært borti det, men det har ikke vært noe stort problem.

Han fremhever samtidig pilotprosjektet Rain, som blant annet har blitt gjennomført på Grünerløkka i Oslo. Konseptet her er at én husstand har sitt modem med trådløs ruter, og deler bredbåndslinjen med en annen, eksempelvis nærmeste nabo. Forskjellen her er at også naboen har et abonnement, slik sett er naboen selv ansvarlig for det som skjer på linjen generert fra sitt abonnement. Denne løsningen kan spesielt være aktuelt for å dekke såkalte "hvite øyer", små lommer der tradisjonell bredbåndsdekning er vanskelig eller spesielt kostbart å bygge ut i et ellers ganske tett bredbåndsdekket område.

Kreative kabelstrekk

I Tele2s kontrakt står det følgende:

”Kunden har ikke anledning til å sette opp nettverk utover Kundens egen husstand. Kunden har ikke anledning til å etablere FTP, MAIL, WEB og/eller andre serverbaserte tjenester via Tele2 ADSL.”

Markedsdirektør Christian Sæterhaug forteller at Tele2 ikke kontrollerer antall brukere per abonnement, men påpeker at kreative kabelstrekk mellom abonnent og naboen fort kan føre til redusert kvalitet på tjenesten. Dessuten vil naturlig nok ikke brukere uten eget abonnement få kundeservice.

Get har nærmest identiske kontraktsvilkår som de andre aktørene. Heller ikke Gets kunder har anledning til å videreselge eller dele sitt nettverk med utenforstående. Men mislighold er nærmest umulig å oppdage.

- Kundeforholdet bygger på tillit, kommenterer direktør for samfunnskontakt Øyvind Husby.

Han kommer ikke på noen eksempler på at brudd er oppdaget.

Ingen biler med peilere

Nexgentel fremstår etter intervjurunden som de mest liberale på området. Ifølge markedsdirektør Morten Ågnes er det ikke lov å videreselge bredbåndskapasitet, men man kan gi andre i sin husstand tilgang.

- Og da er det jo et definisjonsspørsmål hva en husstand faktisk er. Vi er store i studentmarkedet og synes det er både forståelig og greit at de som bor i kollektiv ønsker å dele en linje, sier han.

LES OGSÅ: Spår pangstart for nytt mobilnett

Også Ågnes påpeker at slik deling går ut over kvaliteten på tjenesten, og man kan få problemer med eksempelvis digital-tv.

- Men vi har verken mulighet for eller interesse av å vite hvilket forhold de som deler en router har. Vi driver ikke og kjører rundt med peilere og sjekker, fortsetter Ågnes.

Får støtte

Forbrukerombudet har som en av sine viktigste arbeidsoppgaver å vurdere om kontraktsvilkår er rimelige eller ei. Leverandørenes delingsforbud får støtte fra ombudets jurist Petter Ravne Bugten.

- Det er i utgangspunktet de som selger et produkt som setter betingelsene for det. Men kontrakten skal være klar og ballansert, og begges rettigheter skal ivaretas. I dette tilfellet seg jeg behovet til leverandørene for å avgrense tjenesten, da en kyndig person fort vil kunne dele en linje med ganske mange folk, kommenterer han.

For Post- og teletilsynet er den kontraktsrettslige biten uinteressant, forteller informasjonsdirektør Elisabeth Sørbøe Aarsæther. Men sikkerhetsaspektet er viktigere.

- Selv om situasjonen har blitt bedre, er mange lite opptatt av å beskytte sin tilgang. Deler du, så vær for all del obs på hvem du deler med, anbefaler hun.