Bare 11 prosent får fiber på bygda

Bare 11 prosent får fiber på bygda

Fibernettene dekker 11 prosent av de som bor i grisgrendte strøk. Kabelnettene 2 prosent.

Det viser tall fra analyseselskapet Nexia. Partner Harald Wium Lie opplyser at det er kun 2013 de har tall fra, men mye tyder på at forskjellen mellom by og land øker.

Fiber+kabel

For 2013 viser at 36 prosent av oss som bor i tettbebygd strøk har tilbud om fibertilknytning. Men hva som kanskje er enda viktigere om vi ser etter skikkelig bredbåndsnett med mer enn 30 Mbit/s nedstrøms. Kabelnettene med fiber langt ut i nettet og koaks de siste meterne (HFC) har en dekningsprosent på 61 prosent for oss som bor tett og bare 2 prosent for de som bor spredt.

Legger vi også inn VDSL (noe som iallfall ikke vil tilfredsstille 100 Mbit/s-målet til regjeringen) kommer vi opp i hele 75 prosent befolkningsdekning. Som kjent bor flere tett enn spredt. Derfor er det mest aktuelt bare å legge sammen kabel og fiber korrigert for dobbeltdekning. Da har 68 prosent tilgang. Det høres veldig flott ut – men fortsatt er det over 700 000 husstander som ikke har noe høyhastighetstilbud.

Framskriver vi dagens utbyggingstakt i to år 2014-2015 – vil sannsynligvis ytterligere 250 000 husstander ikke bare få tilbud, men også ta i bruk høyhastighetsnett. Merk at dette ikke slår automatisk ut i et tilsvarende tall i tilbudet da mange av de nye som kjøper fiber alt befinner seg som mulige utfyllingskunder der fiber alt er lagt.

Øker forskjellen?

Mye tyder på at kløften mellom by og land har økt de siste to årene og at den også vil øke i år. De store veksttallene hos de største operatørene finner vi i tettbebygde strøk. Get høster i sitt kabelnett som tallene viser nesten bare finnes i tettbebygde strøk. Altibox-partnerskapet har sitt kraftigste vekst i Oslo, Akershus, Bergen og Rogaland. Telenor sier de bygger mye i Oslo og Akershus.

Vi bringer stadig meldinger om lokale initiativ i grisgrendte strøk, men dekningstallene viser stadig mer iøynefallende forskjeller mellom bykommuner og omkringliggende landkommuner.

Forhåpentligvis bestiller myndighetene en ny analyse for 2014. Det skader ikke å få visshet om forskjellene øker – eller rettere hvor mye de øker.

Les om: