Legger fiber uten å grave grøft

Det graves grøfter i stort tempo rundt i landet i disse dager. Bortfallet av analoge tv-sendinger har gitt et kraftig puff til utrullingen av fibernett og oppgraderinger av koaks-baserte kabel-tv nett, siden det nå er digital-tv som gjelder.

Det er mange som fortviler over hvordan det blir seende ut når gravemaskinene gyver løs, og de forskjellige entreprenørenes estetiske sans er mildest talt forskjellig. Det er flere av dem som kunne nyte godt av grunnleggende barnehagelærdom om å rydde opp etter seg. Hadde det ikke uansett vært kjekt om de ikke trengte å grave i det hele tatt?

Det er det som er kjernen i Kabel-X' teknologi; de kan installere fiber uten å grave. Det kan bety raskere installasjon og reduserte kostnader. Forutsetningen er at det ligger en gammel kabel der fra før som kan ofres.

Glidemiddel

Vanlige telefonkabler er vanligvis basert på ett eller flere isolert(e) trådpar av kobber, med et viklet tynn plastfolie rundt. Dette ligger så inne i en hylse av fleksibel plast. Metoden Kabel-X benytter, går ut på å pumpe en patentert veske inn i rommet mellom lederne og den ytre kappen. Den virker som et glidemiddel.

Når vesken siver ut i den andre enden blir så trykket utlignet og det sjekkes at den ytre hylsen er fri fra kablene inni. Så kan kobbertrådene og plastfolien trekkes ut av den ytre kappen. Den ytre kappen kan nå fylles med minirør og bli hjem for en optisk fiber med svært mye større overføringskapasitet enn det gamle kobberet. Ofte brukes den gamle kabelen som trekkesnor for den nye fiberen, slik at den blir installert med én gang.

På grunn av friksjon, blir det naturlig nok vanskeligere og vanskeligere å trekke ut kablene jo lengre lengder en prøver å trekke ut av gangen. En av partnerne i Kabel-X, Simon MacDonald, forteller at den praktiske begrensningen ligger på opptil 250 meter. «Det er usannsynlig at det er mer enn 250 meter mellom tilgangspunkter i urbane strøk. Vi opplever at det vanligvis er mindre enn 200 meter mellom dem».

I mer grisgrendte strøk har teknologien en fordel ved at en da bare trenger å grave fire hull per kilometer, fremfor å måtte grave en kontinuerlig grøft.

MacDonald forteller videre at vesken de bruker er så effektiv at de i noen tilfeller ikke trenger å bruke vinsj for å trekke ut den gamle kabelen, men at det er nok med vesketrykket for å presse kabelen ut av hylsen. Selv om han hevder at metoden kan brukes selv i buede kabelstrekk og opp og ned bygninger, innrømmer han med én gang at det er ikke bestandig det går. Kabelen kan for eksempel være i klem et sted, noe som gjør at den ikke kan trekkes ut.

Rimeligere

Han er imidlertid snar til å fortsette med å ramse opp fordelene ved teknologien. Ved å kunne installere flere meter fiber per dag enn ved andre gravemetoder, hevder han at dette veier opp for det dyrere utstyret og kostnadene ved opplæringen som kreves for å bruke det.

Han peker også på at gjenvinning av det stadig dyrere kobberet i kablene de trekker ut kan telle gunstig med i regnestykket. Nå blir det ikke mange gram per meter på en vanlig toleders telefonkabel inn til veggen på en enebolig, men når metoden også kan brukes på kabler med 4 800 trådpar, stiller saken seg noe annerledes. Kabel-X teknologien kan forøvrig også brukes på andre typer kabler som eventuelt kan ofres, slik som strøm- og gamle koaksialkabler.

Utbredelse

Metoden er allerede i bruk i Tyskland og Østerrike, og det gjøres for tiden pilotprosjekter i Sverige. Potensialet for teknologien er i hvert fall stort hvis det er så kostnadsbesparende som MacDonald hevder.

Som referanse kan vi nevne at Englands svar på Telenor, British Telecom, forventer å bruke halvannen milliard pund (tilsvarende nesten 15 milliarder kroner) på å skifte ut 40% av infrastrukturen på «the last mile» - den siste biten, inn til britiske hjem og virksomheter. Om Kable-X får teknologien til Norge med det første, er imidlertid usikkert. Du kan lese mer på nettstedet kabel-x.com.