UTRULLING: Ericsson skal bidra til at Sør-Korea blir først i verden med landsdekkende 5G-nettverk.

UTRULLING: Ericsson skal bidra til at Sør-Korea blir først i verden med landsdekkende 5G-nettverk.

Den store frekvenskampen

Høyt henger de, langt rekker de og milliarder koster de. Denne våren får vi en ny stor dyst om det som er livsviktig for mobilselskapene: Frekvensene.

Det største spørsmålet er: Vil frekvenskampen endre det norske telemarkedet slik den gjorde i auksjonen som sendte Tele2 ut av det norske markedet. Det andre er om frekvensene vil koste så mye at det fører til økte mobilpriser.

Denne gangen står enda mer på spill ettersom vi er i den spede begynnelsen av et nytt mobilt generasjonsskille. 5G skal fases inn. Dessuten: Neste generasjons nødnett skal realiseres i de kommersielle mobilnettene med de ekstra deknings- og sikkerhetskrav det stiller. Og det er nå slik med frekvenser, at de som rekker langt har liten kapasitet. De som rekker kort har stor kapasitet.

Vil koste milliarder

At det også i Norge vil dreie seg om milliardbeløp er helt sikkert. Det er bare å kaste blikket over til Danmark.

2,6 milliarder norske kroner (2,2 milliarder DKR) vil danske teleoperatører legge ut for sine nye frekvenser etter auksjonen nylig. TDC alene må punge ut med 2 milliarder.

– Pengene må tas fra ett eller annet sted. Enten skal pengene tas fra kundene i form av høyere priser, eller skal de tas fra nettverksinvesteringene, heter det fra TDCs finansdirektør Lasse Pilgaard til Computerworld i Danmark, som understreker at regningen ikke går videre til kundene i denne omgangen.

Dekning og kapasitet

Det er 450 MHz (som auksjoners bort i mai), 700 MHz (som auksjoneres bort i juni) og 800 MHz som er de viktigste dekningsfrekvensene. Desto lavere frekvensene er, desto lengre rekkevidde.

I Norge er 3,4-3,8 GHz tildelt med varighet til 31. 12. 2022. Tillatelsene er teknologinøytrale og kan sånn sett benyttes til 5G. Den øverste halvdelen (3,6-3,8 GHz) er tildelt med store sammenhengende båndbredder som er tilpasset 5G, så aktørene kan velge å ta denne teknologien i bruk når de selv ønsker.

En ny tildeling av frekvensbåndet 3,4-3,8 GHz planlegges slik at den kan gjennomføres i god tid før eksisterende tillatelser løper ut. 26 GHz-båndet benyttes i dag til radiolinjer, men de alle fleste tillatelsene løper ut slik at båndet i hovedsak vil være tilgjengelig fra 1. januar 2020, men når auksjonen kommer har ikke Nkom tidfestet. Det spesielle med 26 GHz-frekvensene i millimeterbåndet er at de har meget kort rekkevidde.

5G Mini og 5G Maxi

Når leverandørene markedsfører 5G sier de gjerne at 5G har 1.000 ganger så stor kapasitet og hastighetsmulighet som 4G. Vi snakker altså gigabithastigheter til sluttbrukere i sin ytterste konsekvens. Men det er ikke det vi får i første omgang da både Telenor og Telia har markert at de vil bygge næringsdrevet spotdekning og dekning i de største byene i første omgang – alt i hovedsak basert på dagens tetthet av basestasjoner. Det betyr at de her vil benytte i hovedsak 700 MHz-båndet som rekker langt, men gir liten kapasitet og 3,6-3,8 GHz-båndene som rekker kortere, men som har større kapasitet. MEN på ingen måte maksimumskapasiteten på 1000 ganger dagens 4G-nett.

Nkom kan også komme med et opplegg på 700 MHz som åpner for regionale nett. Men slingringsmonnet er lite om de tre eksisterende operatørene hver skal sikre seg nødtørftige 2x10 MHz-blokk. Hvis en av de tre nettoperatørene skulle bli danket ut av for eksempel kraftselskaper, kan de havne i en lei knipe – om enn kanskje ikke så ille som Tele2 gjorde, da de alle alt har 800 MHz og Ice kan sikre seg reserver i 450 MHz-båndet.

Les om:

Telekom