Telepolitikk i Arendal

Arendalsuka er en politisk møteplass etter mønster fra en tilsvarende arena i Sverige. Hver eneste dag har Telenor sine arrangementer og utspill i hovedsak rettet mot det politiske Norge som er på plass med partiledere, regjeringsmedlemmer og stortingsrepresentanter i fullt monn.

Telepolitikk

Gjennom de over 30 årene undertegnede har engasjert seg i tele på heltid (og vel så det), har det hele tiden slått meg at Televerket, senere Telenor, har hatt en kjempefordel framfor alle andre aktører i bransjen. De gjør seg synlige på den politiske arenaen og de har et helt team med velskolerte lobbyister. Når konkurrentene med ujevne mellomrom har skreket opp om at ulike myndigheter har forfordelt Telenor, tror jeg mye kan tilbakeføres til deres nærvær også på den politiske arenaen.

Dette har selvsagt noe med størrelse å gjøre. Telenor er halvparten av norsk telebransje, eller tre ganger mer om vi tar med virksomheten i andre land. I tillegg er staten majoritetsaksjonær. Det skulle bare mangle at de ikke gjorde «sine hoser grønne» hos alskens politiske makthavere. Og det er bra at de gjør det. Telepolitikk er i den grad det som foregår fortjener betegnelsen, et sterkt forsømt område viet 126,5 millioner i siste statsbudsjett og der politikerne elsker å si at tele ordner markedet, mens annen nødvendig infrastruktur ordner staten.

Bieffekten

Men Telenors sterke engasjement overfor det politiske Norge og de andre store teleaktørenes unnfallenhet, har en bieffekt. Det politiske Norge ser Telenor og knapt noe mer. De ser ikke at kraftselskapene har bygd 65 prosent av alle fibernett i landet. De ser kanskje heller ikke at myndighetene selv i høy grad har bidratt til gjeninnføring av et reelt duopol i mobilmarkedet. Heldigvis har forslaget til ekomplan et bredere perspektiv. Så får vi bare håpe at Stortingets medlemmer i mangfold engasjerer seg i debatten når planen skal diskuteres der. Og at de innser at det ikke alltid er slik at «det som er godt for Telenor er godt for Norge».

Her skal vi ikke kritisere engasjementet fra et fåtall politikere med statssekretær Reynir Johannesson i spissen. Noen tar telepolitikk på alvor, men de er veldig få. Men vi tror ikke ekomplanen lager lang kø foran Stortingets talerstol. Dessverre.

Men for alle del: Vi skal ikke kritisere Telenor for deres engasjement sukret med en AI-lab og et IoT-nettverk. De skal så men ikke unngjelde for andres unnfallenhet.

Synlighet

Når dette skrives er undertegnede i Arendal for å dekke et par av telearrangementene. Det ene er Telenors og dreier seg om deres felttog mot regulering. Det andre er mer uavhengig og samler en rekke av datasenteraktørene pluss noen politikere.

Jeg har notert meg IKT-Norge og Abelia er synlig i Arendal. Og det er bra. Og vi vet at Nkom er der. Spørsmålet er vel heller om de er synlige nok. Vi vet ikke om Telia, Lyse/Altibox, Eidsiva, Ice, Get-TDC profilerer seg og sine interesser. Men de har iallfall ikke gjort pressen oppmerksom på det. Kanskje går de stille mellom politikere.

Når dette leses har du kanskje sett partilederdebatten på TV sendt fra Arendal. Det vil forbause meg stort om telepolitikk i det hele tatt blir nevnt ut over almene fraser om «teknologisk omstilling» og «informasjonssamfunn». Dette skrives før debatten, men jeg har sjelden vært mer sikker i en spådom.

Jeg har møtt mange lokalpolitikere med stort engasjement, solide kunnskaper om bredbånd og investeringsvilje. Men når de får en stol på Løvenakken, virker det som om engasjementet forsvinner eller drukner. Stortingets politikere trenger så menn et vekkelsesmøte. Så synd bare at den eneste «pastoren» som prediker tele såpass sterkt at det bryter lydmuren heter Sigve Brekke. Det trengs flere «predikanter» skal en skikkelig vekkelse vederfares landet.

Arne Joramo er redaktør i Telecom revy.