Debatten raser om den såkalte mp3-loven. Jusprofessor Jon Bing og leder i Elektronisk Forpost Norge, Thomas Granstad, hjelper deg med å skille snørr og bart.
JB: -- Denne loven har ingenting med mp3 å gjøre. Mp3 overlever dette helt fint.
TG: -- Ja, av to grunner: det vil fortsatt være mye materiale som er lovlig å kopiere (plater uten kopisperrer) eller som er lagt ut på nett med rettighetshavernes velsignelse, og folk vil omgå kopisperrer og kopiere selv om det er ulovlig, fordi et slikt kopiforbud er i strid med den alminnelige rettsoppfatning. Det vil være umulig å håndheve en slik lov uten å opprette en politistat med store inngrep i den private sfære. Likevel er mp3-formatets dager talte, dels pga. patentproblemer og dels pga. økende lagringskapasitet som muliggjør bedre lydformater, evt. med ukomprimert lyd. 2.
Hvilke juridiske mottiltak er velegnet til å bekjempe piratkopiering av musikk?
JB: -- Først og fremst gjennom grunnlaget for opphavsretten i copyrightloven, som sikrer enerett for fremstillelse av rettigheter. Dette er hovedstragien.
TG: -- Piratkopiering i den forstand at musikk selges ulovlig, er jo en ren politisak. Ellers gjelder internasjonale avtaler. Når det gjelder opphavsrettsvernet for musikk, er det mulig å påvirke holdninger. Problemet som må løses er jo å sørge for at musikere får betalt.
Er tilleggene den nye åndsverkloven en nødvendig tilpasning til den digitale mediealderen?
JB: -- Jeg har et dobbeltsvar til dette: det er en rettspolitisk strid om tilpasningen, men det er helt nødvendig å implementere trakten etter folkerettslige forpliktelser. Ellers må vi nedlegge veto etter EØS-avtalen, vi må vurdere vårt forhold til Bern-unionen, som er grunnlaget for traktaten om oppavsretten. Dessuten må vi vurdere vårrt forhold til WHO, siden Bern-konvensjonen er en forutsetning for medlemskap i WHO: Så å si nei til dette ville fått store politiske konsekvenser. Men rettspolitisk er ikke siste ord sagt i denne saken.
TG: -- Rettslig vern av kopisperrer er ikke en god ting. Det tjener kun produsentene som vil låse kunder til bestemte formater. De fremste eksemplene på det er Apples Ipod/Itunes og Microsofts Windows Media Audio.
Er digital rettighetshåndtering (DRM) et nødvendig onde for å ivareta rettighetshaverens rettigheter til egne åndsverk, og hva er evt. alternativet?
JB: -- DRM er et stort spektrum av løsninger som blant annet omfatter PDF, det er verken et onde eller ei, men en strategi. Et gammelt DRM-eksempel i datasammenheng er jo dongelen, men det finnes fortsatt ikke noe velfungerende DRM: Itunes er et eksempel, men et som forutsetter proprietær teknologi. Vi håper vi får DRM som er koordinert med PKI og kombinert med mikrobetaling. Det vil få transaksjonskostnadene ned, og da får vi fart på systemet. Men det er et umodent marked, og for tidlig å trekke konklusjoner.
TG: -- DRM er et unødvendig onde. Alternativet er å beholde brukerretighetene, men i betalte former. Det er kanskje ok med DRM-systemer for leieformål, men man må kunne selge lyd- og filmfiler uten DRM. Jeg synes ikke det er noe stort problem, det er stort musikkmarked der ute.
Hva slags metoder eller verktøy synes du er legitime for å bekjempe uautorisert massespredning av medieinnhold?
JB: -- Vet ikke om det er noen metoder om ikke er legitime; det viktige er en gjennomsiktbarhet. Men når forbrukerne er blitt kjent med verktøyene, må de kombineres med tilsyn til markedet, slik at ingen får en urimelig markedsposisjon.
TG: -- For det første, metadata som beskriver lisensbetingelsene ut fra lisenshavernes egne ønsker. Massespredning bør være straffbart, og det er det i dag. Ellers bør privatpersoner få flere ordninger som gjør det mulig å betale, slik at det lovlige tilbudet blir bedre enn det ulovlige. Det er mulig å logge hva, dvs. hvilke verk, som blir lastet opp og ned. Man kan da fordele en pott statistisk til rettighetshaverne ut fra disse loggene, dvs. i forhold til antallet lastinger. Potten kan tas over statsbudsjettet, og/eller via avgifter osv.
Er det riktig at den reviderte åndsverkloven favoriserer dominerende aktører som Microsoft og Apple?
JB: -- Nei, det er ikke riktig. Den er nøytral i så måte. Men den styrker rettighetshavernes rettighetshavernes stillikng. Mange av oss har argumentert mot at den skal styrkes. Og kanskje er det unødvendig å styrke den så langt. Når det gjelder rettslig vern mot beskyttelsemekanismer, har tre slike tre vern fra før og trenger kanskje ikke ett til. Men vi argumenterer i en norsk virkelighet; og det er kanskje en snill virkelighet: Noe annet er det større markeder som Kina, der du kan drive lovlig om dagen og ulovlig om natten. VI snakker da om et genuint og reelt problem. Det er den virkeligheten de internasjonale mekanismene er rettet inn mot.
TG: -- Ja. så lenge det er et rettslig vern av DRM.
