Offentlig digitalisering kan bli dyrt

Denne uken hadde tankesmien GoforIT en heldagskonferanse med tittelen KI i offentlig sektor. GoforIT er en retningsgivende «spin off» fra medlemsorganisasjonen Tek Norge, tidligere IKT Norge.

Blant annet ble tiltaket KI-Norge presentert, som ikke har offisiell sjøsetting før til neste år.

Som en del av konferansen ble det også arrangert åpne diskusjoner over et par timer på ettermiddagen, kalt «open space». Det vil si at de som ønsket kunne komme på scenen og kort presentere en problemstilling de ønsket å diskutere på utvalgte bord i salen.

Mellom 30 og 40 personer meldte slike spørsmål, både fra kommuner og statlige etater.

Avgjørende

Svært mange av problemstillingene var knyttet til å lære og forstå kunstig intelligens, skjønne bruken av KI, og ikke minst om hvordan hver enkelt kommune eller etat trygt kan legge sensitive persondata inn i en KI-løsning.

Det sist er litt avgjørende. Svært mange i offentlig sektor jobber med data om oss nordmenn hver dag. De dataene skal ikke på avveie. Da vil noen miste jobben. Noen har allerede måttet gå etter svak bruk av KI, der løsningen fant opp skoler i forbindelse med en skolestrukturutredning.

Det er også et poeng at Norge har mange kommuner. De er en fragmentert gruppe virksomheter, som ofte mer opptrer som konkurrenter enn som en del av et fellesskap.

Dette mener jeg vil gi Norge finansielt hodebry.

Store og små

Riktignok er det mange kommuner som samarbeider om IKT på tvers av kommunegrenser. Ikke så rent sjeldent stopper det nærmest helt opp fordi store kommuner overkjører de mindre nabokommunene når løsninger skal velges.

Flere jeg snakket med under GoforIT-konferansen denne uken drømmer om at kommunene kan gi slipp på deler av det lokale selvstyret. Da spesielt på områder der de har interesse av å opptre i fellesskap. Digitalisering og kunstig intelligens peker seg ut som glimrende for samarbeid.

Ingen kommuner har penger og digital kompetanse nok i kommunestyrene til å finne opp KI-kruttet helt på egenhånd, foruten kanskje de største byene. KI foregår dessuten i en eller annen form for skyløsning, og det er neppe regningssvarende at hver enkelt kommune, i alle fall blant myriaden av mikrokommuner, skal operere med en fullstendig egen sky.

Nesten 100 norske kommuner består av 2000 eller færre innbyggere. 30 kommuner er under 1000.

KI en driver

Forrige uke skrev jeg en leder om at det er på tide å handle IT for skattepengene. Markedsplassen for skytjenester i offentlig sektor (MPS) har gjennom KS også avtaler som gjør at kommunene kan bruke MPS sine allerede inngåtte kontrakter.

Bruk dem!

At så mange kommuner som mulig bruker denne muligheten er trolig avgjørende både for å lykkes og for å spare samfunnet for enorme kostnader.

Det er for dumt om en samfunnsøkonomisk gevinst gjennom effektivisering spises opp av kostnader med selve digitaliseringen.

Jeg er ikke veldig optimist til at kommunene skal få til digitalisering spesielt effektivt. Jeg har mer troa på de statlige etatene. Men Norge er avhengig av både kommuner, fylkeskommuner og statlige etater lykkes.

Jeg tror KI-interesse vil være en positiv driver, særlig også hvis KI-Norge blir en fungerende enhet for fellesskapet.