På tide å handle IT for skattepengene

I 2016 kom daværende regjering med en nasjonal strategi for bruk av skytjenester. Et vesentlig mål med denne var å legge til rette for at virksomheter – både offentlige og private – skulle ta i bruk skytjenester på en sikker og forsvarlig måte.

Utgangspunktet er selvsagt at det er komplisert både å anskaffe, drifte avtaler og ha kontroll på kostnadene i forbindelse med å ta i bruk skyløsninger.

I 2018 ble det klart at privat sektor måtte klare seg selv, mens staten for egen del startet et arbeid med å lage en markedsplass for skytjenester. Arbeidet var basert på ulike typer faglig grunnlag, inkludert flere analyser fra Oslo Economics.

3,4 milliarder

Daværende DiFi (Direktoratet for forvaltning og IKT) la frem en rapport med en samfunnsøkonomisk analyse. Her handlet det om mulige innsparinger over IT-driften for offentlig sektor. Rapporten viste at en markedsplass for skytjenester kan ha en nettonytte på mellom 2,2 og 3,4 milliarder 2018-kroner for perioden 2019-2029.

Markedsplassen for skytjenester (MPS), som i dag er underlagt Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) så dagens lys i 2020.

Siden den gang har det blitt arbeidet med faglighet rundt anskaffelser og drift. Det er opprettet et faglig nettverk kalt Skyforum, og det er inngått avtaler for mange milliarder kroner med flere leverandører.

Giganter tilgjengelig

Den første rammeavtalen ble gjort med KMPG og Risc Recon (Mastercard) i september i fjor.

Den kanskje mest vesentlige rammeavtalen ble signert 12. september i år.

Da ble fire amerikanske skygiganter tildelt en rammeavtale på inntil 10 milliarder kroner over potensielt fire år.

Det betyr at statlige virksomheter, fylker og en del kommuner kan gå til anskaffelse av skyløsninger med en eller flere av Amazon Web Services, Google Cloud, IBM Cloud og Oracle.

Markedsplassen betyr at flere hundre offentlige virksomheter kan ta i bruk skytjenester uten å måtte håndtere kompliserte forhandlinger selv.

Kiosken er med andre ord åpen.

Løp og kjøp!

Som nevnt er det et vesentlig poeng å spare offentlig sektor for kostnader. Men det handler også om sikkerhet, og det handler om digitalisering og om å være tilpasset kompetanseutviklingen i befolkningen.

Hvis Norge utdanner folk som ikke kan gamle systemer og løsninger offentlig sektor opererer med, så blir det både bemanningskrise og driftskrise. Det er jo ikke akkurat det vi skattebetalere betaler for.

Både arbeidstimer og et større antall skattekroner er allerede investert for å lage denne plattformen.

Innsatsen vil ikke ha noen som helst verdi, verken for skattebetalerne, de som har gjort jobben med å lage MPS, for leverandørene, eller for de potensielle brukerne om ikke noen i offentlig sektor setter i gang arbeidet med å anskaffe.

Marsordre!

– Jeg forventer at offentlig sektor og offentlige virksomheter tar i bruk de rammeavtalene som har blitt inngått i dag. Rammeavtalene gir store gevinster både for å spare tid og ressurser, sa digitaliserings- og forvaltningsminister til Computerworld den dagen avtalen med skygigantene ble signert.

Hun la dessuten til at det å bruke skytjenester er avgjørende for å få fart på bruken av KI.

– Så her er det egentlig bare én marsjordre, og det er å ta i bruk avtalene, sa Tung.

Gjør oss alle en tjeneste, offentlig sektor, ta i bruk avtalene!