Tromsø får den kraftigste datamaskinen

Tromsø får den kraftigste datamaskinen

I November vil Universitetet i Tromsø ha Norges kraftigste datamaskin i det akademiske miljøet. Valget falt på HP.

Universitetet i Tromsø har valgt å kjøpe regnekraft fra Hewlett-Packard. Beslutningen er foreløpig ikke offisiell, men de seks konkurrentene har fått beskjed. Nå er det opp til dem å eventuelt klage på beslutningen. Hvis ikke blir beslutningen endelig i begynnelsen av september.

Hewlett-Packard vil levere et datamaskinanlegg til Tromsø som vil bestå av 704 datamaskinblad med to prosessorer som kjører Linux. Totalt får Universitetet i Tromsø 5632 beregningsenheter, hvorav 16 vil bli benyttet for administrasjon. Prosessoren er Intels Xeon X5355 med fire prosessorkjerner som har en klokkefrekvens på 2,66 GHz. Maskinanlegget vil ha et minne på 12,1 TB som svarer til 16 GB per blad.

Ikke 60

Maskinanlegget har en teoretisk ytelse på 60 TFLOPS (60 000 milliarder desimaltallsberegninger per sekund), men med ytelsestesten Linpack vil nok kapasiteten heller være rundt 40 TFLOPS.

Denne vurderingen er gjort ved å sammenligne mot andre maskinanlegg på listen over verdens 500 største. En maskin med 5 848 prosessorkjerner med samme klokkefrekvens som i Tromsø, har en teoretisk ytelse på 62 TFLOPS og en testytelse på 46,7 TFLOPS. I tillegg er denne maskinen mer effektiv ved at den bare benytter prosessorer med to kjerner.

Universitetet i Tromsø får hele sin herlighet for 24 millioner kroner inklusive merverdiavgift. Den sammenlignende maskinen på listen over de 500 største koster mye mer siden den har dobbelt så mange prosessorbrikker.

Tromsøs anlegg vil bestå av maskinbladet BL460c. Disse plasseres i monteringsrammer som tar 16 av disse halvhøydes maskinbladene. Totalt vil derfor 44 monteringsrammer, (Bladesystem C-Class) bli benyttet til beregninger. Det tilsvarer elleve kabinetter.

Halvparten av maskinene vil bli koblet sammen med Infiniband, halvparten med Ethernet.

Infiniband er en raskere teknologi når maskinene har behov for samstemme sine beregningsresultater med hverandre ved hjelp av MPI (Message Passing Interface).

Kjøling

Totalt vil det i Tromsø bli levert 17 skap. De resterende seks vil sørge for datalagring. Lagringen kommer i form av MSA20 (SFS20) som er hyller på 2 U. Disse styres av en serie datamaskiner med filsystemet Scalable Fileshare.

Rundt 190 TB platelager vil bli levert hvorav 128 TB vil være effektiv kapasitet. Resten benyttes for kontrolldata i henhold til RAID (Redundant Array of Independant Disks).

Hvilket RAID-nivå er usikkert. RAID-5 krever ett platelager for kontrollinformasjon. RAID-6 krever to.

Tromsøs datautstyr forbruker 370 KW. Det krever egentlig en ny datahall. For å klare kravene til kjøling vil derfor de 17 skapene bli utvidet med kjøleutstyr i et lukket system, HP MCS (Modular Cooling System).

På siden av monteringskabinettet plasseres det ekstra vifter og en varmeutveksler. Denne vil ta den varme luften og kjøle den ned ved hjelp av vann.

Største

2007 kommer til å stå som det året de største tungregnemaskinene kom til norske universiteter. Aldri har så mange universiteter foretatt valg på en gang. Det er ekstra bevilgninger fra offentlige myndigheter og private tilskudd som gjør at det kommer mye regnekraft.

Universitetet i Oslo har fått levert et maskinanlegg fra Sun. Universitetet i Bergen har valgt et regneanlegg fra Cray basert på AMDs fremtidige prosessor Opteron med fire prosessorkjerner.

Til forskjell fra de andre universitetene har Tromsø vært veldig detaljert i sine krav. Standard teknologi, Linux og Rocks for administrasjon har vært overordnet .

Det har dermed eliminert flere alternative datamaskiner. Tilbudene bør derfor ha vært relativt ensartede hvor den største forskjellen har vært prosessortype og klokkefrekvens.

Sannsynligvis har AMDs Opteron med fire prosessorkjerner figurert som et alternativ, men de fleste tilbudene har benyttet Intels X5355.