Kode og logikk

Det er en velkjent problemstilling at det er så som så med realfagskunnskapen i Norge. Det er for få lærere som brenner for disse fagene, og det påvirker selvfølgelig også interessen hos elevene. Resultatet er at få elever etter videregående skole søker seg til realfagsstudier og at mange av dem som gjør det ikke har den faglig utrustningen som skal til for å komme igjennom.

De fleste er enige om at dette ikke er bra for verdiskapningen i Norge. Teknologi og ingeniørfag er åpenbart en del av svaret på hva nasjonen skal leve av når oljen ikke lenger fyller opp statskassa. Til tross for bred kriseforståelse er det likevel ikke lett å se en rask løsning på problemet. Ungdom velger som de gjør, og mangelen på gode rollemodeller lar seg ikke reparere i en fei.

Derfor skal vi feire alle gode initiativ som lanseres – og et av dem er Lær Kidsa Koding. Mange er av den oppfatning at barn som vokser opp i dag automatisk erverver god teknologiforståelse. Dette er riktig i den forstand at de aller fleste lærer seg å bruke it-verktøy på en effektiv måte, men det er en myte at verdien av å være en god bruker har overføringsverdi når det kommer til å utvikle ikt-systemer.  

En stor andel av arbeidsstokken som i dag arbeider med utvikling og koding er i alderen 35 til 50 år. Dette er it-folk som har opplevd en tid hvor it som regel ikke virket. De har bygd pc-er selv, justert config.sys eller autoexcec.bat og ryddet i Windows-registret for å få ting til å fungere. Det har gitt denne generasjonen en basiskompetanse som dagens ungdom ikke får.

Det er også denne generasjonen som nå slår et slag for koding. Enkel programmering må inn i skolen mener ildsjelene bak Lær kidsa koding, som denne uken arrangerte skoletimer med programmering i skoler over hele landet. Dette er et ypperlig tiltak som gir barn og ungdom kunnskap om hva som beveger seg under panseret på it-verktøyene de bruker.

Skal vi produsere gode norske programmerere i fremtiden er det viktig å etablere grunnleggende kompetanse allerede i barneskolen. Dessuten er koding basert på grunnleggende logikk, som er en kompetanse som faktisk har stor overføringsverdi til andre fag. Norske læreplaner bør derfor så raskt som mulig fylles med en pedagogisk kode-plan. Kunnskapsdepartementet, hører dere?