40 år som utvikler for stormaskin
Krassimira Moi har uoffisiell norgesrekord i lojalitet og utvikling.
KARRIEREPROFILEN: Man skal lete lenge ettter et mer poetisk navn i Norge: Krassimira Moi. Det kunne passe fint til en barnehistorie om riddere og prinsesser, eller en roman fra et fjernt og varmt land med eksotiske dufter, mat og farger som ikke lar seg beskrive. Kanskje et teaternavn, et fint pseudonym for en filmstjerne eller frontdame i en grønsjband.
Krassimira Moi (Krassi, for venner) er systemutvikler på stormaskin, eller mainframe om du vil.
I denne rollen har hun skrevet en uoffisielt norgesrekord: å være en kvinne i norsk it-bransje som i 40 år har jobbet med systemutvikling. Om ikke det er nok, har hun jobbet de fire tiårene i det samme selskapet. Vi tipper det er en sammensetting av egenskaper som man ikke lett finner igjen.
- Jeg har jobbet fra it var i sin spede begynnelse til dagens mobile samfunn. Men i grunn er programmeringen lik. Hvis man kan det ene, er det lett å lære andre måter å gjøre det på også, sier hun.
Bare en kvinne
Moi er opprinnelig ikke fra Norge. Hun ble født i Bulgaria og vokste opp i et kommunistisk land som verdsatte kvinner på en helt annen måte enn "feministiske" Vest-Europa.
- Jeg var vant til at halvparten av studentene på teknologistudiene var kvinner. Det var et sjokk å komme til Norge og begynne å jobbe i et selskap hvor det bare var én kvinnelig systemutvikler fra før, sier hun.
Som så ofte var det kjærlighet som sto bak Mois internasjonale flytting. Og, som også ofte, gikk det veldig fort i starten.
- Jeg studerte på en teknisk høyskole, noe som tilsvarte NTH. I 1968 var det en ungdoms- og studentfestival i Sofia. Jeg var med som en av de frivillige tolkene. En rekke offisielle gjester var invitert. Blant dem var Thor Heyerdahl, som jeg skulle tolke for. Men han kom ikke. Dermed fikk jeg tildelt han som var leder for Norsk studentunion på denne tiden. Han som jeg giftet meg med var internasjonal sekretær, forteller hun.
Så kort etter det kom året "alt" skjedde. I løpet av 1970 giftet hun seg (januar) ble ferdig med utdannelsen sin (juni) flyttet fra Bulgaria til Norge (august) , gikk på norsk kurs (høst) og startet i jobben sin (1. desember).
Hun var 23 år.
Vel så bra
- Jeg visste lite om hva eller hvordan Norge var, men det var lett å komme i miljøet når man er gift med en nordmann. Jeg begynte å jobbe i Computas, datterselskap av Det Norske Veritas - et temmelig internasjonalt selskap, som gjorde det lettere å bli akseptert.
For Moi var det ingen problemer med å henge med i den teknologiske utviklingen her i landet. Utdannelsesnivået i Bulgaria var vel så bra som i Norge.
- Men jeg var ikke klar over at min utdannelse måtte godkjennes, hvis jeg ville kalle meg sivilingeniør. Min utdannelse var rettet mest mot hardware, men en del fag berørte software. På det tidspunktet var det nesten ingen som hadde informatikkbakgrunn. Det var som regel matematikere eller ingeniører som jobbet med it. Det var veldig få som hadde spesialutdannelse.
Det var ikke tilfeldig at Moi startet med systemutvikling, hun søkte seg selv mot det.
- Jeg skjønte kanskje ikke helt da at det ville skulle bli så viktig, men det var det jeg foretrakk.
Moi kom inn i et veldig ungt miljø. Den eldste var 32 år. Det var en liten avdeling. Hele firmaet var ikke veldig stort, rundt 80 mennesker. Halvparten var systemkonsulenter og resten var driftsavdeling. Les videre på neste side!
