HTML5: Dette har vi ventet på en stund

Den oppmerksomme nettbruker har nok fått med seg at det er kommet til en del nye elementer i forskjellige web-løsninger. Én ting er på pc-en, men også nettbrett og smarttelefoner er blitt bedre å bruke på nett. Mye av det skyldes at de som lager nettlesere, altså Opera, Mozilla, Microsoft, Apple og mange flere, har begynt å ta i bruk elementer av den nye web-standarden.

Nå er HTML5, som standarden heter, blitt erklært for offisiell, og alle de store og små selskapene som driver utvikling av programvare for nettet ser ut til å glede seg. Jeg har i alle fall ikke sett noen som surmuler. W3C (World Wide Web Consortium) «eier» standardene, som stilles noenlunde fritt til rådighet fra over 60 selskaper. Jeg legger inn et «noenlunde» fordi jeg ikke er så sterk på amerikansk patentrett.

Først vil jeg vise til litt av hva skrytelisten til HTML5 inneholder: Nå trenger du ikke egne avspillere eller plugins for å høre lyd eller se video, grafikk kan vises likt uavhengig av oppløsningen på skjermen; det være seg diagrammer, spill eller andre grafiske elementer.

HTML5 støtter skalerbar vektor-grafikk og matematiske uttrykk uten noen tillegg til nettleseren. Og så er det blitt enklere for utviklere og innholdsleverandører å jobbe med øst-asiatiske språk. Altså sånn fra høyre til venstre eller ovenfra og ned.

I det store og hele blir det nå betydelig enklere å utvikle én løsning som fungerer på tvers av plattformer og skjermstørrelser. Det blir bra.

<Sutring> Så da får jeg surmule litt, da.

Midt oppe i gleden over nye muligheter, virker det på meg som brukeren på en eller annen måte er blitt mindre viktig som «bidragsyter» og mer som «konsument». Vekten legges på at det skal bli enklere å se og høre, men det er lite snakk om hvordan vi skal skrive eller lese inn data – hvordan vi skal få «interaksjon» med løsningene.

Beklager det stygge ordet, jeg kan ord som «grensesnitt» også, jeg. Jeg tenker altså på hvordan løsninger skal lages intuitive, slik at de blir enkle å ta i bruk og gjør at brukerne oppnår det de ønsker.

Dette har alltid vært et problem i databransjen, unnskyld it-bransjen. Siden midt på syttitallet har brukere slitt med å forstå hva ingeniører har ment skulle være den beste måten å «snakke» med et datasystem på.

Jeg skulle likt å hilse på den personen, eller gruppen personer, som fastslo at det å avslutte et Windows-program gjøres ved å taste Alt-F4. Eller å lukke et vindu – i dagens nettlesere heter det «fane» – med Ctrl-F4.

Min mistanke går i retning av SAA, Systems Applications Architecture, som IBM skulle benytte til å gjøre brukeropplevelsen noenlunde den samme om du jobbet mot operativsystemer som MVS, OS/400 og OS/2. Opprinnelig helt tekstbaserte grensesnitt. Etter 2000 har vi hørt lite om SAA, og godt er kanskje det.

Men det er fortsatt mye gammelt igjen å slite med, for ikke snakke om gamle feil som gjentas om og om igjen. Som at det står «¥kologisk melk» på kassalappen. Vi gjorde oss ferdige med æ-ø-å-problemer på åttitallet. Det er tredve år siden!

Like fullt sitter det programmerere som benytter ASCII (eldgammelt amerikansk tegnsett) i blanding med tegnsett fra HTML, forskjellige åttebits ISO-varianter og mer. Beklager om jeg ble litt teknisk og opphisset der. Jeg har frustrerte minner fra åttitallet.

Mange utviklere har også liten forståelse for hva tastatur kan brukes til. Hvis du skal fylle ut et skjema, hvorfor skal du da bruke en mus til å hoppe til neste felt? Ett trykk på tabulator-tasten er nok. Her er det mye å ta fatt i, kanskje jeg skulle skrive en bok. </Sutring>

La meg i stedet ønske HTML5 til lykke med konfirmasjonen, og måtte all verdens programmerere bli flinke til å gjøre løsningene sine flotte, nyttige og enkle for brukeren.