Mac OSX vil støtte sykt mye minne

Overgangen til en 64-bits versjon av Mac OS X begynte med lanseringen av Tiger i 2005 og tok et stort skritt videre med Leopard i 2007. Her ble det blant annet mulig å kjøre 64-bits program skrevet i Cocoa (Apples objektorienterte programmeringsspråk).

Prosessen vil imidlertid først avsluttes med lanseringen av Snow Leopard (versjon 10.6) en gang i løpet av neste år. Da er det nemlig klart for nye driverrutiner og en 64-bits kjerne, ifølge AppleInsider .

Det vil kun være mulig å utnytte alle mulighetene en 64-bits kjerne gir på enkelte av Apples maskiner, blant dem Xserve, Mac Pro, og MacBook Pro, men det betyr likevel ikke at konsumentmodeller som Imac, Macbook og Macbook Air vil begrense seg til 32-bits operasjoner.

Kjøring av 64 bits programvare forutsetter også en 64 bits prosessor, som for eksempel Intels Core 2 Duo.

Med Snow Leopard vil det for eksempel bli mulig å benytte seg av uhørte mengder med minne i fremtidige Macer, helt opp til exabyte-nivå som er den betegnelsen som kommer etter terabyte og petabyte (tro hva det vil koste på Applestore).

Med Leopard er grensen i dag 32 gigabyte RAM. Dette er mulig takket være implementeringen av Physical Address Extension (PAE)

Hadde ikke Apple benyttet seg av denne løsningen ville grensen gått ved fire gigabyte.

Usynlig

Grunnen til at Apple har valgt å vente med en 64-bits kjerne skyldes delvis at det ikke har vært noen direkte etterspørsel etter mer enn 32 gigabyte RAM. Det skyldes også at det kreves tid for å skrive om alle driverrutiner fra bunn av.

Til forskjell fra Microsoft som har valgt å kjøre med særskilte 64-bits versjoner av Windows XP og Vista har Apple kun valgt å satse på én versjon av Mac OS X. Og ved å først innføre støtte for 64-bits programmer og deretter resten av endringene har Apple lykkes i gjøre overgangen stort sett usynlig for brukerne.