Verk i ånden

Så har partiet som ville ha bingo på Nationaltheateret endelig fått bredt gjennomslag i en kultursak.

Publisert Sist oppdatert
Det som er verre er at innstillingen til ny åndsverklov, som det haster så mye med at den skal behandles av Stortinget allerede lørdag 4. juni, fører til bingo også for nær sagt alle som befatter seg med immateriell virksomhet som sitt levebrød.

For hvis det offentlige skal slippe å betale for åndsverk bare fordi de er lagt ut på internett, hvorfor i all verden skal alle vi andre finne oss i å betale for politikere som Fremskrittpartiets Ulf Erik Knudsen?

Åndsverkloven er verken en forbrukerlov eller en konkurranselov, men en lov som er ment å ivareta opphavsrettslige interesser. Det er kanskje ikke åpenbart, etter debatten å dømme, men DRM (digital rights management) er primært en teknologi for digital merking av opphavsrettigheter, snarere enn kopisperring av cd-er.

At det finnes mektige it-selskaper som utnytter denne teknologien til å styrke sine konkurransemesige fortrinn, er kanskje både uheldig og juridisk diskutabelt, men skal vernet om opphavsretten raderes ut fordi det er en fare for at Microsoft får for mye makt?

Selv om mediene konsekvent omtaler loven som "mp3-loven" og vier all oppmerksomhet til paragraf 53 b), er det skuffende at garvede politikere så til de grader mister gangsyn. For dette handler om mye viktigere ting enn mp3-filer.

Her er et sitat fra komiteens bemerkninger. Alle unntatt Høyre og Kr.F støtter dette:

"Flertallet mener at åndsverk, herunder utskrifter fra Internett i rimelig utstrekning, bør kunne benyttes i ikke-kommersiell virksomhet, som kommuner og fylkeskommuner, uten at det gjøres avhengig av samtykke og/eller betaling. Bruk av beskyttet materiale avgjøres i forhandlinger."

Hvordan ville du reagert hvis det plutselig ble bestemt at offentlig sektor skulle slippe å betale for produktene du selger, bare fordi de finnes på nettet og skal benyttes i ikke-kommersiell virksomhet?

Hvordan kan (delvis) oppegående politikere virkelig mene at rettigheter som utgjør en vesentlig del av inntektsgrunnlaget til for eksempel fagbokforfattere, skal viskes ut med en pennestrøk, bare fordi digital teknologi gjør kopiering enklere?

Hva i all verden har skjedd med det tradisjonelt kulturvennlige Arbeiderpartiet? Har komitémedlem Trond Giske vært så opptatt av å ikke bli oppfattet som en dust i sin celebere vennekrets (men i hemmelighet febrilsk opptatt av ikke å gjøre noe ulovlig), at vettet gikk ut når mp3-filene gikk inn på Ipoden hans?

En liten anektode:

Jeg hadde to lærere på skolen som skrev lærebøker i samfunnsfag, som den gang ble brukt på de aller fleste videregående skoler. De var SV-ere begge to.

For endel år siden møtte jeg en av dem på Blindern. Han gliste fra topp til tå. Han hadde nettopp fått høre at den nye boka hans skulle brukes på ungdomsskolen.

"Nå mangler det bare barneskolen, så har vi fått indoktrinert dem hele veien" sa han og lo.

Jeg tviler på at han ler i dag.

For lærebokforfattere, sentrale leverandører til en skole med digitale ambisjoner, er den nye åndsverkloven en regelrett katastrofe.

"Universitetene og høgskolene har viktige samfunnsoppgaver som krever at åndsverk i rimelig grad kan benyttes til undervisning og forskning uten samtykke og/eller vederlag" bemerker komitéflertallet, kulturradikale SV inkludert.

Men hvem gidder å skrive lærebøker etter dette? Heia kunnskapssamfunnet!