MÅ DA VITE? I store selskaper som Vimpelcom med 220 000 kunder er det ikke alle utbetalinger og beslutninger som når toppen, men likevel er det samlede engasjementet i Usbekistan (og i Takilant) så stort at noen på toppnivå må ha visst, mener Arne J

MÅ DA VITE? I store selskaper som Vimpelcom med 220 000 kunder er det ikke alle utbetalinger og beslutninger som når toppen, men likevel er det samlede engasjementet i Usbekistan (og i Takilant) så stort at noen på toppnivå må ha visst, mener Arne Joramo.

Verkebyllen Vimpelcom

- Telenor har tatt beina på nakken og flyktet fra Vimpelcom. Det forstår vi godt, skriver Arne Joramo.

Vi som har fulgt utviklingen i Vimpelcom-saken fra utsiden (og det er de fleste av oss) har undret oss over et par sentrale spørsmål:

1. Hvordan kan det ha vært mulig for Telenor med så mange sentrale posisjoner i Vimpelcom ikke å vite noe som helst om milliard-utbetalingene til postkasseselskapet Takilant eid av venninnen til presidentdatteren i det gjennomkorrupte Usbekistan?


2. Hvordan kan Jo Lunder som aktiv i selskapet siden starten som både styremedlem, styreleder og fra mars 2011 som konsernsjef, ikke vite? Og i parentes – hvordan kan Jan Edward Thygesen som tidligere styremedlem og så viseadm. direktør  i de tre siste årene ikke ha visst noe som helst?

De visste mer

Nå er det kommet fram at Jon Fredrik Baksaas har visst mer enn han før har opplyst til konstitusjons- og kommunikasjonskomiteen. Og fredag kom det fram at Jo Lunder vitterlig etter ekstern gransking godkjente en utbetaling på 30 millioner dollar til Takilant i 2011 – en utbetaling som etter det etterforskningen har vist i vesentlig grad var betaling for en konstruert analyse stort sett bestående av avskrifter fra offentlige kilder. I dag mandag melder Dagens Næringsliv å vite at Telenor-ansatte i to e-peoster alt så tidlig som høsten 2011 ble varslet om mulig korrupsjon i forbindelse med engasejementet i Usbekistan. E-postene er nevnt i Tingrettens behandling av Lunders fensling. Det vil ikke forundre mye om det er akkurat disse varslene statsråd Monica Mæland ble orientert om og som hun anså så alvorlige at Aaser måtte gå. Og kanskje også medvirkende for at baksaas fra i dag heller ikke er rådgiver for styret.

Det eneste som fullstendig kan renvaske de involverte er at utbetalingene til Takilant viser seg å ha gått inn i Usbekistans statskasse og ikke havnet på private hender hos presidentfamilien. Det er bare så veldig lite sannsynlig. Hvorfor skulle man da benytte et postkasseselskap i et skatteparadis? Hvorfor skulle da Vimpelcom nå avsette flere milliarder for å møte en bot eller forlik i USA?

Telenor er som nåværende konsernsjef Sigve Brekke, har påpekt, tjent med å legge denne saken bak seg raskest mulig. Den har ridd Telenor som en mare siden krigen mot Mikhail Fridman startet. Lite tyder på at det skal skje. En internasjonal etterforskning i mange land tar svært lang tid. Og delvis uavhengig av den har Økokrim satt i gang sitt eget løp. Og skulle korrupsjonsanklagene viste seg å holde vann, kan Telenors verdier i Vimpelcom raskt smuldre opp.

Skiftet side

Nå skal det også anføres at Jo Lunder etter hvert ble mer Mikhail Fridmans mann enn Telenors da han støttet oppkjøpet av Wind i Italia som Telenor var sterkt imot. I de siste årene har ikke forholdet vært hjertelig til tross for Lunders fortid i Telenor. Det er dermed ikke gitt at Telenors styremedlemmer og de sentrale nordmennene i administrasjonen har vært orientert på samme nivå.

I så store selskaper som Vimpelcom med 220 000 kunder (20 000 flere enn Telenor) er det ikke alle utbetalinger og beslutninger som når toppen, men likevel er det samlete engasjementet i Usbekistan (og i Takilant) så stort at noen på toppnivå må ha visst. Og Telenor hadde en aktiv hånd på rattet til de ble utmanøvrert av Alfa og Fridman.  Fra 2008 til 2010 var Jan Edvard Thygesen Telenors fremste ryddemann i Vimpelcom-styret. Og han var innom styret i 2011 også for så i 2012 og hoppe av fra Telenor og inn i Vimpelcom som viseadm. direktør. I flere perioder har også en sentral Telenor-leder som Kjell Morten Johnsen sittet i Vimpelcoms styre.

Bra for Telenor om de ble lurt - igjen?

De mange og knallharde kampene mellom Fridman og Telenor om makten i Vimpelcom, endte som kjent med at Telenor ble endelig satt på sidelinjen i 2012. Jon Fredrik Baksaas innser nå at de burde solgt seg ut da. Men inntil 2012 hadde Telenor iallfall  formelt minst en hånd på rattet? Parodisk nok er det som kan redde Telenor og Telenors menn i Vimpelcom nå, at det viser seg at Fridman og hans sentrale menn i Vimpelcoms ledelse, er de som har regissert Usbekistan-engasjementet bak ryggen på nordmennene?

For den norske staten som eier må det være et tankekors at så mye holdes tilbake av hensyn til etterforskningen. I så måte er Økokrims engasjement positivt da det bringer fram informasjon som ellers ville forblitt hemmelighetsstemplet. Hvis det hele skulle ende med et forlik bak lukkete dører i USA og noen milliarder fra Vimpelcom i bot, føler vi oss slett ikke sikre på at offentligheten noensinne får vite hva som egentlig har skjedd i direksjonsrommene og styrerommene.  Det kan iallfall ikke majoritetseier, Næringsdepartementet, leve med?

Vimpelcom