Slik kan kommunene få mer effekt for hver IT-krone

Over halvparten av norske kommuner leverte negativt driftsresultat i 2024, og for mange er handlingsrommet i ferd med å forsvinne.

Utfordringen handler ikke bare om for lite midler, men om hvordan ressursene organiseres. Kommunene leverer enorme verdier hver dag, men systemene rundt gjør det krevende å hente ut hele gevinsten.

Jeg tror ikke løsningen ligger i store reformer. Den ligger i små, målbare endringer. Litt som i Atomic Habits, der små justeringer over tid skaper store resultater. Det samme gjelder i kommuneøkonomien: små grep i struktur og anskaffelsesform kan frigjøre millioner, år etter år.

Når vanene styrer økonomien

Et godt eksempel er IT-anskaffelser. Mange kommuner følger fortsatt gamle vaner: man budsjetterer, kjøper, eier, og bytter ut alt igjen etter fem til seks år. Det virker trygt, men økonomisk sett binder det kapital som kunne vært brukt mer effektivt.

Ved å endre anskaffelsesform, for eksempel fra direkte kjøp til leasing eller livssyklusstyring, kan kommunen få jevnere kostnader, bedre oversikt og større fleksibilitet. Dette handler ikke om brukt utstyr eller lavere kvalitet, men om å bruke verdien i det man kjøper best mulig.

Hvis alle landets 356 kommuner frigjør bare én prosent av sine årlige IT-investeringer, snakker vi om flere hundre millioner kroner som kan flyttes fra låst kapital til verdiskaping. Det er penger som kan styrke tjenestene og samtidig gi økonomisk pusterom.

Fra store kutt til små justeringer

Når jeg snakker med økonomisjefer og kommunedirektører, er de fleste enige i én ting: det er vanskelig å frigjøre store beløp raskt, men fullt mulig å frigjøre små beløp mange steder. Det er summen av slike justeringer som skaper varig endring.

IT-anskaffelser er et godt sted å starte:

• Leasing gir jevnere belastning over tid, i stedet for store engangsinvesteringer.

• Sirkulære anskaffelser fremmer skreddersydde løsninger mot de forskjellige produktene.

• En strukturert livssyklus sikrer at utstyr byttes når det faktisk trengs – ikke for tidlig, og ikke for sent.

• Kommunen slipper å binde kapital i eiendeler som taper seg raskt i verdi.

Staten og kommunene – samme lag

Kommunene gjør sitt beste innenfor de rammene de får. Dette handler ikke om dårlig styring, men om systemer som ikke har fulgt med i timen. Staten har ressursene, kommunene har oppgavene. Da må vi sørge for at hver krone får maksimal effekt der den faktisk gjør en forskjell.

Derfor bør ledere i kommune-Norge stille seg ett spørsmål neste gang de skal oppgradere IT-utstyr eller vurdere en ny anskaffelse:

Finnes det en smartere og mer fleksibel måte å gjøre dette på?

Ofte er svaret ja, og da er man allerede i gang med å bygge en mer bærekraftig, digitalt moden og økonomisk robust kommune.

For fremtiden til kommuneøkonomien handler ikke først og fremst om hvor mye penger som bevilges, men om hvordan de brukes.