Juridisk usikkerhet bremser bruk av KI i norske bedrifter

Det er i dag et økende press fra både politisk hold og næringslivet til at norske virksomheter skal kaste seg på KI-bølgen. Digitaliseringsminister Karianne Tung har uttrykt mål om at 80 % av offentlig sektor skal bruke KI innen 2025, og NHO anslår at teknologien kan gi verdiskaping på 5600 milliarder kroner innen 2040. Samtidig viser undersøkelsestall fra SSB at juridisk usikkerhet er blant de største hindre for å ta i bruk teknologien.[1]

Ikke uten risiko

Fallgruvene ved feil bruk skal ikke ignoreres. I Tromsø kommune endte direktør Kari Henriksen opp med å trekke seg etter at en sentral skolerapport viste seg å være delvis KI-generert med kilder oppdiktet fra hallusinerende KI. I Høyesterett ble en advokat tatt i å sende inn prosesskriv med oppdiktede rettskilder fra hallusinerende KI. Slike feil kan hverken aksepteres i offentlige prosesser eller i domstolene våre.

KI-tabber kan i stor grad forhindres ved å implementere internkontroll hvor et menneske alltid har det endelige ansvaret for, og aktivt kontrollerer, innholdet som genereres av KI før bruk. En slik forhåndsregel vil langt på vei fjerne risikoen for brudd på personvernlovgivningens forbud mot automatiserte beslutninger og kunne tilfredsstille kravene til menneskelig kontroll i den nye KI-forordningen.

Hva med personvern og datasikkerhet?

De fleste KI-tjenester behandler personopplysninger eller andre data nokså likt som andre IT-systemer. Det er viktig å forhindre at KI-systemer får adgang til å analysere eller på andre måter bruke forretningsdata og personopplysninger til egne formål. Dette forsøker flere av gratisutgavene på. Slike tjenester må som klar hovedregel unngås i forretningsvirksomhet.

Flere seriøse KI-leverandører tilbyr derimot garantier for konfidensialitet og overholdelse av personvernlovgivningen. Vurderinger av tilbyderen og avtalevilkårene til tjenesten vil kunne vise at KI-tjenesten har tilstrekkelig grad av sikkerhet og garantier.

Er opphavsrett en hindring?

Hvis din bedrift ønsker å bruke KI til å genere materiale så trenger du i utgangspunktet ikke bekymre deg over at andre kan ha immaterielle rettigheter i verket. Dette fordi et åndsverk må være skapt av et menneske for å nyte vern etter norsk opphavsrett. KI-generert innhold faller derfor i utgangspunktet utenfor opphavsrettslig vern.

Det må gjøres en innsats for å oppnå selvstendig opphavsrettslig vern fra KI-generert innhold. Innholdet må bearbeides tilstrekkelig til at det anses for å være et nytt og originalt verk skapt av menneskelig innsats. Uten tilstrekkelig innsats vil ikke bedrifter kunne forhindre konkurrenter i å kopiere eller bruke innholdet, og det kan oppstå problemer med å lisensiere eller selge innholdet.

De mye rapporterte kontroversene rundt at KI-modellene kan være trent på opphavsrettslig materiale er først og fremst en risiko som ligger hos KI-tilbyderne. I avtalevilkårene til KI-tjenesten vil det ofte fremgå at KI-tilbyderen vil holde kunden skadesløs eller på andre måter forsikre at innholdet kan brukes uten risiko for brudd på andres immaterielle rettigheter. En rask sjekk av avtalevilkårene vil kunne fjerne bekymringer din virksomhet skulle ha til opphavsrett.

[1] https://www.ssb.no/statbank/table/13272