KOMMENTAR | Arild Haraldsen
Hvordan kan Norge bli best i bruk av KI?
Hvordan skal Norge hevde seg i bruk av KI i konkurransen med de store tech-selskapene? Svaret ligger i fellesskapet – hva vi kan lære sammen.
Det skjer mye innenfor KI for tiden.
Donald Trump lanserte forleden KI-prosjektet Genesis Mission. Det er en gigantisk satsing som kopler flere superdatamaskiner, avanserte KI-modeller og store vitenskapelige datasett sammen i en sikker plattform. Den skal brukes til utvikling av KI-løsninger innenfor bla medisin og energi. De største tech-selskapene og de viktigste akademiske miljøene i USA, deltar.
Dette skal skje med minst mulig regulering og mest mulig innovasjon.
Digitaliseringsministeren hadde nylig et møte med tech-selskapet Palantir, et selskap som bruker KI til å analysere store datamengder fra store bedrifter. Tolletaten og Politiet skal være blant deres kunder. Møtet er en påminnelse om hvilke dilemmaer en står overfor om etisk bruk av KI og data.
En KI-utvikling uten regulering og uten etiske standarder? Hvordan skal Norge kunne stå imot slike satsinger?
Arild Haraldsen
Cand. polit. (statsvitenskap). Mangeårig konsulent innen strategi, digitalisering og organisasjonsutvikling. Tidligere administrerende direktør Norstella, nå selvstendig næringsdrivende (Stratit).
Fire grep for å lykkes med KI
Regjeringen vil vi skal bli verdensledende i digitalisering. Bruk av KI og deling av data, er sentralt for å oppnå det.
På Norstellas Samhandlingsarena i forrige uke ble flere konkrete eksempler på gode KI-løsninger fra ulike bransjer i Norge, presentert. Kan disse eksemplene si noe om hvordan vi kan bli best i verden i bruk av KI?
Utgangspunktet var en forskningsrapport som foreslår fire grep for å lykkes med KI:
• Styrk intern informasjonsforvaltning. Verdiøkningen av egne data gir nytteverdi for både egne KI-løsninger og for de KI-løsninger som andre bruker disse dataene til
• Skille mellom juridiske, tekniske og etiske vurderinger. Jurister bør fokusere på rettslige spørsmål, mens beslutninger om etikk og omdømmerisiko bør ligge hos ledelsen
• Fra risikoaversjon til risikohåndtering. Når ny bruk av data vurderes, bør man ikke bare spørre «hva kan gå galt?», men også «hva går vi glipp av hvis vi lar være å bruke dataene bedre?»
• Felles avklaringer av teknologijusen. Det er i dag mangel på tydelige hjemler for bruk av egne data til utvikling av KI-løsninger
Hvordan står disse anbefalingene i forhold til de eksemplene som ble vist under seminaret? Fikk vi frem nye elementer slik at listen over gode råd kan forlenges? Hva er de spesifikt norske fortrinn vi kan bygge på i konkurransen med de store tech-selskapene?
KI for bedre helsetjenester
Helsesektoren er preget av mangel på helsepersonell, legeflukt fra sykehusene, økende behov for omsorgstjenester og manglende satsing på forebyggende helsetjenester.
Forebyggende helsetjeneste: Prioritering av hvilke pasienter som skal få behandling er i dag basert på generelle medisinske kriterier. Ambr Institute har utviklet en KI-løsning som vurderer risikoen for utvikling av sykdommer, basert på historiske data, genetiske faktorer og livsstil. KI-systemet identifiserer langt tidligere enn ved dagens metoder, hvilken risiko den enkelte har for å få alvorlige sykdommer. Dermed kan målrettede forebyggende tiltak settes inn langt tidligere.
KI-løsningen reduserer belastningen på helsevesenet samtidig som den gir større trygghet for pasientene.
Effektiv journalføring: Medbric har utviklet en KI-basert «tale-til tekst»-løsning. Den består av tre ledd: En transkribering av lydopptak fra pasientsamtaler, innhenting av kildehenvisninger i svarene den gir og oppsummering av resultatene i journaler/epikriser.
KI-løsningen sparer helsepersonell for tid, samtidig som den forbedrer dialogen med pasienten.
Felles for disse to eksemplene er:
• Dyp kunnskap om både KI og om helsesektorens utfordringer
• Vekt på etiske standarder i bruk av KI
Innovativ bruk av egne data
Hvordan unngå at det oppstår konflikter ved salg av boliger?
10-15 prosent av alt boligsalg ender i konflikter, til ubehag for både kjøper og selger, og til merarbeid for forsikringsselskapene. Mange av konfliktene skyldes feil eller mangelfull informasjon eller rene misforståelser.
Spir-gruppen har laget en KI-assistent som foretar en dataanalyse av de fysiske forholdene av for eksempel boligens takkonstruksjon, med en faglig bedømmelse av hva som bør gjøres, med den risiko og konsekvenser det har. Systemet er lagt opp enkelt og brukervennlig, og tok 4 uker å utvikle.
De har laget en KI-løsning som sjekker innhold i tekster og tegninger i pdf-filer med automatisk kontroll mot byggtekniske krav.
Direktoratet for byggkvalitet (DBIK) har på samme måte begynt enkelt og i det små. De har laget en KI-løsning som sjekker innhold i tekster og tegninger i pdf-filer med automatisk kontroll mot byggtekniske krav. Løsningen forenkler byggesaksprosessene, og gir brukerne bedre beslutningsgrunnlag ved at plandokumentene er lettere tilgjengelig og lettere forståelig. Planslurpen fikk i fjor Innovasjonsprisen på Nokios.
Felles for disse to prosjektene er:
• Begynne i det små med enkle løsninger
• Enkle løsninger gir stor gevinst på «trivielle» problemstillinger
KI som del av virksomhetsstrategien
Statens Vegvesen har lenge brukt KI. Men i arbeidet med en ny «KI-strategi», så de at KI-utviklingen i Vegvesenet var fragmentert, uten felles retning og avhengig av enkeltpersoner.
Den nye strategien løfter blikket. Bruk av KI må være «nyttig», dvs. formålsrettet i forhold til samfunnsoppdraget som er å skape tryggere veier og bedre infrastruktur.
En kommunikasjonsstrategi for å sikre at bruk av KI blir forstått og forankret på tvers av de ulike fagområdene, ble utarbeidet. Strategien må være fleksibel da teknologien utvikler seg raskt og forandrer det meste. Smidig utvikling, læring underveis og å skape reell verdi av KI, er sentrale elementer i den nye strategien.
Mange etater og bedrifter har sikkert lignende strategier. Men hvordan Vegvesenet har gjort det, kan være et læringspunkt for andre.
Verdiøkning av egne data ved deling av data
Kartverket har ett av verdens mest kostnadseffektive datasystemer for innsamling, forvaltning og deling av kartdata. Men Norge ligger etter mange land i innovativ bruk av kart. Kartene må digitaliseres og gjøres tilgjengelig for eksterne aktører.
Derfor har kartverket gått fra «silo-organisert»- lagring av spesifikke kartdata til en felles, tverrsektoriell samhandlingsplattform, Geonorge. Her er offentlig kartrelaterte data tilgjengelig for bruk av både offentlig og privat sektor, og kan utnyttes og verdiøkes av andre aktører for å utvikle differensierte tjenester ut ifra egne behov.
Mange bedrifter vet ikke hvordan de skal strukturere og forvalte sine egne data, hvordan de skal bruke dem og om de kan deles med andre.
På samme måte har TietoEvry etablert Samhandlingsplattformen Data Nest som består av så vel offentlige data som data fra næringslivet.
Mange bedrifter vet ikke hvordan de skal strukturere og forvalte sine egne data, hvordan de skal bruke dem og om de kan deles med andre. Data Nest forenkler prosessene ved å finne, dele, utvikle og selge data som ellers ville blitt liggende ubrukt, slik at potensialet kan realiseres.
Felles for disse to eksemplene er kvalitetssikring av egne data som merverdi for bruk av andre i andre sammenhenger.
Hvordan lykkes med bruk av KI?
Hva er de viktigste læringspunktene fra dette seminaret? Presentasjonen fra Brønnøysundregistrene oppsummerte læringspunktene:
• KI må være en integrert del av samfunnsoppdraget
• Innovasjon krever samarbeid og datadeling
• Tillit skapes gjennom åpenhet og kvalitet i dataene
• Organisasjonskulturen må preges av innovasjon og kontinuerlig læring
• Helhetlig KI-kompetanse må bygge på tverrfaglighet
• Samarbeid med eksterne aktører er avgjørende
• Den raske utviklingen tilsier at en må prøve og feile
Situasjonen rundt KI i dag kan sammenlignes med da vi fant olje i 1969.
Vi hadde da ingen erfaring med dypvannsboring. Kompetansen kom gjennom utenlandske selskaper, særlig amerikanske, som brakte med seg teknologi, boreplattformer og ekspertise. Etter hvert bygde imidlertid Norge opp egen kunnskap gjennom samarbeid mellom aktørene, nasjonal regulering og etablering av nasjonale institusjoner som Oljedirektoratet og Statoil.
Slik utviklet norske bedrifter den nødvendige kompetansen og ble verdensledende i å utnytte teknologi til dypvannsboring.
Hva om vi byttet ut «dypvannsboring» med «KI» i den historien?
