DEBATT | Kristoffer Brandt, AWS
KI kan gi de «usynlige» pasientene en reell sjanse
Innen medisinen finnes det et paradoks som sjelden får oppmerksomhet. Sykdommer som hver for seg rammer få, har samlet sett enorm betydning for global helse. Likevel har pasienter med sjeldne sykdommer lenge vært blant de minst prioriterte.
Ikke fordi behovet er lite, men fordi datagrunnlaget har vært fragmentert, forskningen krevende og diagnostikken tidkrevende. Dette er nå i ferd med å endre seg. Kunstig intelligens, kombinert med skalerbar skyteknologi, gjør det mulig å organisere medisinsk forskning på helt nye måter.
Store mengder helsedata kan samles, analyseres og deles på tvers av institusjoner og landegrenser, også for sykdommer som rammer svært små pasientgrupper. Når forskning kan skaleres på denne måten, endres forutsetningene for både diagnostikk og behandling.
Felles infrastruktur
Mye av arbeidet bygger på felles teknologisk infrastruktur. Skyplattformer brukes i dag av forskningsmiljøer og helseaktører som en nøytral grunnmur for lagring og analyse av store datamengder, på samme måte som strøm og nettverk er blitt grunnleggende for annen digital utvikling.
Et konkret eksempel er Sequence Read Archive, et av verdens største arkiver for genomdata. Altså informasjon om DNA-et vårt, den biologiske «oppskriften» som styrer hvordan kroppen fungerer og hvordan sykdom oppstår. Arkivet rommer over 40 petabyte med sekvenseringsdata og er gjort fritt tilgjengelig gjennom skybasert infrastruktur i samarbeid med offentlige forskningsinstitusjoner.
For forskere betyr dette tilgang til genetisk informasjon uten å måtte bygge og drifte egen, kostbar teknologi. Denne typen deling er spesielt viktig innen sjeldenfeltet. Når pasientgrunnlaget er lite og dataene spredt, er det nettopp samarbeid og skala som avgjør om forskning kan gi nye svar.
Kunstig intelligens gjør det mulig å finne mønstre i datamengder som tidligere var for store og komplekse til å analysere. Teknologien påvirker også hvilke behandlinger som er realistiske å utvikle. Nye terapier, som ASO- og RNA-baserte behandlinger, virker ved å påvirke hvordan sykdomsfremkallende gener kommer til uttrykk i kroppen. Behandlinger det til nå har vært vanskelig å utvikle for små pasientgrupper.
Raskere og billigere
Med tilgang til datakraft, kunstig intelligens og sikre, delte datasett kan utviklingen skje raskere og til lavere kostnad. Også diagnostikken er i endring. Kunstig intelligens brukes allerede til å oppdage tidlige tegn på genetiske sykdommer, blant annet ved å analysere bilder av nyfødte for å identifisere subtile trekk som kan indikere underliggende genetiske tilstander. Jo tidligere en korrekt diagnose stilles, desto større er muligheten for målrettet behandling og bedre livskvalitet.
I helsevesen der helgenom-sekvensering er tatt i bruk som en del av ordinær pasientbehandling, har titusenvis av pasienter fått raskere og mer presise diagnoser. For familier kan dette være avgjørende. Ikke bare fordi det gir svar, men fordi det åpner for riktig oppfølging og videre forskning.
I helsevesen der helgenom-sekvensering er tatt i bruk som en del av ordinær pasientbehandling, har titusenvis av pasienter fått raskere og mer presise diagnoser.
Kunstig intelligens og skyteknologi er ingen mirakelkurer. De erstatter ikke medisinsk kompetanse eller klinisk erfaring. Men brukt riktig gir de forskere og helsepersonell nye verktøy for å forstå sykdommer som tidligere har vært for sjeldne til å bli prioritert.
For de «usynlige» pasientene kan det bety noe helt konkret. Nemlig at tempoet øker, presisjonen forbedres og at mulighetene for behandling ikke lenger avgjøres av hvor mange som er rammet.
