KOMMENTAR | Hans-Petter N.-Hansen
Norge betalte for teksten, men grunnmodellen er Googles
Nasjonalbibliotekets Borealis 2.0 er et viktig skritt mot mer norsk kontroll over kunstig intelligens. Norge har valgt å betale for norsk avistekst, bygge kompetanse og gjøre modellene tilgjengelige for samfunnet. Samtidig viser lanseringen hvor langt det fortsatt er igjen før vi kan snakke om reell digital suverenitet.
Publisert
Hans-Petter Nygård-Hansen
Hans-Petter Nygård-Hansen er teknologihumanist, forfatter og foredragsholder med fokus på teknologiens påvirkning på mennesker, samfunn og arbeidsliv. Han er fast kommentator i Computerworld.
Mandag 10. august inviterte Nasjonalbiblioteket til lanseringsseminar for Borealis, med både kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery og digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung på programmet. Det var i seg selv et signal om at dette handler om langt mer enn en ny språkmodell.
Jaffery la vekt på språk, opphavsrett og beredskap. Tung snakket om konkurransekraft, produktivitet og nasjonal sikkerhet. Begge perspektivene er viktige. For når Norge nå bygger mer av sin egen KI-infrastruktur, handler det samtidig om hvem som skal kontrollere teknologien, datagrunnlaget og verdiene som skapes.
Norge valgte å betale for råvaren
Under lanseringen sa IT-direktør Wilfred Østgulen noe som fortjener mer oppmerksomhet enn modellstørrelser og ytelse. Nasjonalbiblioteket tar utgangspunkt i åpne språkmodeller fra Google og trener dem videre med norske språkdata. «Hvis vi skal ha en sjanse der vi er nå, så må vi gjøre det», sa han.
Norge har samtidig gjort noe prinsipielt viktig. Staten betaler 45 millioner kroner årlig for at Nasjonalbiblioteket skal kunne bruke opphavsrettsbeskyttet avisinnhold til trening. Journalistikk behandles dermed som en økonomisk innsatsfaktor i KI-utviklingen, i stedet for som gratis råstoff på internett.
Det betyr noe. Språkmodeller formes av materialet de lærer av. Norske modeller som kjenner bokmål, nynorsk, norske institusjoner, samfunnsforhold og kulturelle referanser kan bli bedre verktøy i offentlig sektor, helse, utdanning og næringsliv.
Nasjonalbiblioteket peker også på en annen fordel ved mindre, domenetilpassede modeller: De kan kjøres lokalt, på eget utstyr, slik at sensitive data ikke trenger å forlate virksomheten. Jeg har selv begynt å teste ut Borealis 4B på min MacBook Air M2, direkte i Terminal, og det fungerer veldig bra.
For en kommune, et sykehus eller en norsk bedrift kan dette gi bedre personvern, lavere kostnader og mindre leverandøravhengighet. På samfunnsnivå bygger vi samtidig kompetanse på treningsdata, modellutvikling, evaluering og regnekraft.
Suvereniteten har fortsatt amerikansk grunnmur
Likevel bør vi være presise med ordet suverenitet.
Borealis er norskutviklet, men bygger videre på Gemma-modeller fra Google. Vi får større kontroll over norske treningsdata, hvordan modellene tilpasses, hvor de kjøres og hvilke tjenester de brukes i. Samtidig står en viktig del av den teknologiske grunnmuren fortsatt på skuldrene til et amerikansk teknologiselskap.
Det svekker ikke satsingen. Det synliggjør derimot at digital suverenitet er gradvis, ikke binær. Norge trenger ikke produsere hver eneste transistor, modellarkitektur og programvarelinje selv. Men jo mer kritisk kunstig intelligens blir for forvaltning, helse, utdanning, forsvar og næringsliv, desto viktigere blir det å vite hvilke deler av verdikjeden vi faktisk kontrollerer, og hvor avhengighetene ligger.
Det er riktig at mediene får betalt når journalistikken deres brukes som treningsdata. Samtidig vil KI-tjenester kunne redusere behovet for å oppsøke de samme mediene direkte.
Også betalingsmodellen bør følges kritisk. Det er riktig at mediene får betalt når journalistikken deres brukes som treningsdata. Samtidig vil KI-tjenester kunne redusere behovet for å oppsøke de samme mediene direkte. Dersom innholdet styrker modeller som senere svekker trafikken, abonnementene og økonomien som finansierer journalistikken, har vi bare flyttet problemet. Vederlaget må derfor vurderes over tid opp mot verdien KI-systemene faktisk henter ut.
Den virkelige testen begynner nå
Borealis bør behandles som starten på en nasjonal KI-infrastruktur. Ambisjonen trenger ikke være å lage en norsk konkurrent til ChatGPT.
Neste steg bør være mer lisensiert kvalitetsinnhold, sterkere norsk og europeisk regnekraft, forskning på egne grunnmodeller og offentlige anskaffelser som skaper et reelt marked for norske og europeiske alternativer. Vi bør også måle suksess i faktisk bruk. En språkmodell som ingen virksomheter bygger tjenester på, gir begrenset suverenitet uansett hvor norsk treningsmaterialet er.
Borealis sin største verdi kan derfor bli større enn modellen selv. Norge bygger kompetansen til å forstå, velge og gradvis redusere sine mest kritiske teknologiske avhengigheter.
Det er en langt viktigere ambisjon enn å lage en chatbot med norsk pass.
