DEBATT | Andreas Fagerli, IFS

FORSTÅ BEDRE: KI er ikke noe man tar i bruk etter at alt er på plass. Det er verktøyet som kan bidra til å strukturere, forstå og forbedre datagrunnlaget, skriver Andreas Fagerli.

Å vente på KI er å velge å tape

Norsk næringsliv står midt i et teknologisk skifte drevet av kunstig intelligens. Likevel velger mange virksomheter å vente med å ta teknologien i bruk, ofte begrunnet med manglende datakvalitet eller modenhet. Konsekvensen kan bli tap av konkurransekraft.

Publisert

Den teknologiske utviklingen kommer ikke til å bremse. Overgangen til KI markerer et tydelig før og etter i hvordan virksomheter jobber, konkurrerer og skaper verdi. 

Tall fra SSB viser at bruken av KI i norsk næringsliv har doblet seg bare det siste året. De som har tatt teknologien i bruk nå, har allerede fått et fortrinn. De som venter, får mer å ta igjen. Det er ikke et trusselbilde, men en realistisk beskrivelse av utviklingen.

KI er allerede en del av hverdagen

PowerPoint som foreslår design, mobilkamera som forbedrer bilder, autopilot og parkeringsassistenter i biler, anbefalinger på Netflix og analyser i Excel. KI er allerede integrert i teknologien vi bruker, ofte uten at vi tenker over det.

Den virkelige endringen skjer i to lag:

1. KI bygges inn i programvare vi allerede bruker

2. Spesialiserte modeller trenes på selskapers egne data

Anders Fagerli, administrerende direktør i IFS Norge

Når ledere fortsatt snakker om «å ta stilling til KI», er det et tegn på at de undervurderer tempoet i utviklingen. Spørsmålet er ikke om man skal ta i bruk KI, men når – og på hvilket nivå.

Den største misforståelsen

«Vi kan ikke starte med KI før vi har kontroll på dataene.»

«Vi må forstå teknologien bedre først.»

Dette høres fornuftig ut, men det er en strategisk misforståelse.

KI er ikke noe man tar i bruk etter at alt er på plass. Det er verktøyet som kan bidra til å strukturere, forstå og forbedre datagrunnlaget. Ingen av oss forstår all teknologien vi bruker fullt ut. Hadde vi ventet med å ta ting i bruk til vi forsto dem 100 prosent, ville vi knapt brukt noe av teknologien vi gjør i dag.

Å vente på «riktig tidspunkt» for å bruke KI blir som å si at du ikke kan kjøre bil før du forstår motoren. I mellomtiden har konkurrentene allerede kommet ut på motorveien.

Kjernen i skiftet er ikke teknologien i seg selv, men hvordan vi klarer å tilpasse oss den. Det avgjørende spørsmålet for ledere i 2026 er enkelt:

Har dere en plan for hvordan dere skal jobbe med KI – eller håper dere at dette går over?

For det gjør det ikke.

Sikkerhet og skalering

For de fleste norske virksomheter er risikoen ved KI lavere enn mange tror. Modeller kan trenes på interne data bak egne brannmurer, og større leverandører tilbyr ofte mer robuste sikkerhetsløsninger enn mindre aktører. Samtidig står virksomheter fritt til å velge hvor data lagres, hvilke leverandører de er avhengige av, og hvor raskt de vil skalere.

Norsk næringsliv står heller ikke alene i utviklingen. Sintef deltar i fem av seks nasjonale KI-sentre. Det viser at det bygges både kompetanse og infrastruktur for trygg og ansvarlig KI-bruk, og at virksomheter har solide fagmiljøer å støtte seg på.

Valgene som skal tas nå vil få direkte betydning for konkurransekraften fremover. Dette er strategiske valg, ikke rene IT-beslutninger.

Valgene som skal tas nå vil få direkte betydning for konkurransekraften fremover. Dette er strategiske valg, ikke rene IT-beslutninger.

Når vi ser tilbake om fem år, vil forskjellene i norsk næringsliv ikke først og fremst handle om hvem som forsto KI best, men hvem som handlet først. I teknologiskiftet vi står i nå, er tempo den største konkurransefaktoren. Derfor vil de som tør å satse, stå igjen som vinnerne.