DEBATT | Trond Eilertsen, Computas
De offentlige KI-ambisjonene trenger en realitetssjekk
Ambisjonene for KI i offentlig sektor er høye – men har de gjennomgått en realitetssjekk?
Forrige uke var digitaliseringsaktører og offentlig sektor samlet i Trondheim for å navigere i et teknologisk landskap preget av KI-revolusjon og geopolitisk uro. Målet for Nokios-konferansen var å omsette de siste års virkelighetssjokk i konkrete handlinger som gir bedre offentlige tjenester. Behovet er presserende.
Ambisjonene er høye – men planen henger etter
Regjeringen vil at Norge skal bli verdens mest digitaliserte land, og i den nasjonale digitaliseringsstrategien løftes kunstig intelligens frem som nøkkelen til bedre tjenester, høyere tillit og mer effektiv ressursbruk. Ambisjonen er at offentlig sektor skal være en innovativ, kompetent og tillitsbasert motor i denne utviklingen. Det er gode mål.
Men gjennomføringsplanen er uklar. Den gjeldende KI-strategien fra 2020 tilhører en helt annen tid – før generativ KI og språkmodeller endret alt. Mange har etterlyst en oppdatert plan som faktisk svarer på dagens behov: Hvordan bygge kompetanse? Hvordan gjøre regelverket forståelig? Og hvordan skal offentlig sektor ta en aktiv pådriverrolle i praksis?
KI Norge: Et nødvendig, men tregt grep
Etableringen av KI Norge er et viktig og nødvendig grep, men også et bilde på tempoet i offentlig innovasjon. Digdir har nå fått i oppdrag å bygge et nasjonalt nav for kunstig intelligens – en arena som skal samle myndigheter, næringsliv og forskningsmiljøer, og tilby både veiledning, partnerskap og en regulatorisk sandkasse for trygg og ansvarlig bruk av KI.
Det er gode ambisjoner. Men arbeidet er foreløpig i oppstart, og KI Norge åpner først i august 2026. Ett år er lang tid i en teknologi som utvikler seg fra uke til uke.
Private aktører tar initiativet
I mellomtiden tar utålmodige private aktører grep: Forrige uke lanserte tenketanken Langsikt «De ti KI-bud», der en bredt sammensatt ekspertgruppe overrakk sin rapport til digitaliseringsministeren. Karianne Tung sa at budene er et godt kompass for den videre utviklingen, men understreket at de manglet mer fokus på personvern og beskyttelse av enkeltmennesker.
Det illustrerer noe av utfordringen: Hvis myndighetene kun fokuserer på problemene med KI, kommer vi aldri opp i den farten vi trenger for å klare å utnytte fordelene. Vi må ha med oss begge perspektivene, og få opp farten.
Tallene viser en sektor på stedet hvil
Computas’ ferske Norstat-undersøkelse viser at fire av fem offentlige virksomheter mener kunstig intelligens er viktig, men nesten halvparten sier de møter så mange hindringer at de ikke får tatt den i bruk. Bare sju prosent har målt konkrete gevinster. Over halvparten mangler nødvendig kompetanse, og fire av ti opplever lover og retningslinjer som uklare. Resultatet er handlingslammelse i en sektor som skulle vært pådriver.
Kompetanse bygges i samarbeid – ikke i siloer
Regjeringen lover tydelige rammer, høy kompetanse og en offentlig sektor som viser vei. Strategien sier også at samarbeid mellom offentlig sektor og næringsliv skal stimuleres – gjennom innovasjonspartnerskap, pilotprosjekter og offentlige anskaffelser. Det er bra.
Paradokset er at myndighetene samtidig har innført begrensninger og skapt usikkerhet rundt bruk av konsulenter.
Paradokset er at myndighetene samtidig har innført begrensninger og skapt usikkerhet rundt bruk av konsulenter. I vår undersøkelse svarer en tredjedel av offentlige virksomheter at begrensninger og usikkerhet rundt innleid kompetanse har forsinket prosjektene deres.
Konsulentbruk handler ikke bare om kapasitet, men om kunnskapsoverføring. Innovasjon skjer ofte i møtet mellom offentlige virksomheter og teknologimiljøer, der kompetanse bygges mens man løser problemer sammen. Det er en styrke, ikke en svakhet.
Skinnene legges for tregt
Hvis offentlig sektor skal ta igjen forspranget, må vi slutte å vente på byråkratiet, og at alle skal «lære seg KI» før vi handler. For å låne digitaliseringsminister Karianne Tungs egen metafor: KI-toget går nå i full fart. Problemet er ikke at folk står igjen på perrongen – det er at skinnene legges for tregt.
Norge har sterke fagmiljøer innen etisk og samfunnsnyttig KI. Nå må vi bruke dem.
Ambisjonene for KI i offentlig sektor er gode, og KI Norge er et nødvendig initiativ. Men det symboliserer også tregheten i systemet.
Norge har sterke fagmiljøer innen etisk og samfunnsnyttig KI. Nå må vi bruke dem, til å levere bedre tjenester til innbyggerne våre.
