URIMELIG: – Det sier seg selv at dersom konkurransen ikke fungerer, kan både offentlige innkjøpere, forbrukere og private virksomheter bli lurt til å betale en urimelig overpris, sier seniorrådgiverne Roar Gjelsvik (t.v) og Marion Stamnes i Konkurransetilsynet. (Foto: Konkurransetilsynet)
URIMELIG: – Det sier seg selv at dersom konkurransen ikke fungerer, kan både offentlige innkjøpere, forbrukere og private virksomheter bli lurt til å betale en urimelig overpris, sier seniorrådgiverne Roar Gjelsvik (t.v) og Marion Stamnes i Konkurransetilsynet. (Foto: Konkurransetilsynet)

Vil avsløre prissamarbeid med dataanalyse

Konkurransemyndigheter over hele verden vil bruke dataanalyse for å avsløre kartellvirksomhet i anbudsrunder for å spare offentligheten for milliarder. Konkurransetilsynet viser til at kartellvirksomhet foregår også i Norge.

Kartellvirksomhet er ulovlig. Gjort grundig, kan det ødelegge konkurransen og bidra til høyere priser enn nødvendig for kundene.

Ifølge Konkurransetilsynet kjøpte offentlig sektor varer og tjenester for over 740 milliarder kroner i 2022.

I november 2021 gjennomførte Kantar en spørreundersøkelse blant norske bedriftsledere på oppdrag fra Konkurransetilsynet. Omtrent en av tre svarte at de mente samarbeid som begrenset konkurransen fant sted i egen bransje. Prissamarbeid, informasjonsutveksling, markedsdeling og anbudssamarbeid kom høyest opp på listen.

Så avsløringer gjennom kartlegging av ulovlig samarbeid om priser i offentlige anbud kan også spare milliarder.

«Urimelig overpris»

– Det sier seg selv at dersom konkurransen ikke fungerer, kan både offentlige innkjøpere, forbrukere og private virksomheter bli lurt til å betale en urimelig overpris.

Dette går frem av en kronikk skrevet av seniorrådgiverne Marion Stamnes og Roar Gjelsvik i Konkurransetilsynet.

Kronikken ble publisert på Anbud365 nylig.

Computerworld har hentet inn tillatelse til å gjengi kronikken i artikkelform fra Konkurransetilsynet.

OECD anslår at dersom samfunnet klarer å hindre ulovlig anbudsrigging, kan man spare tjue prosent eller mer av kostnadene ved offentlige innkjøp.

Mer grønne midler

– Dersom vi klarer å hindre slike lovbrudd, kan vi spare fellesskapet for store summer. Digital tilgang til data som man kan stole på, vil gjøre det mulig å løse samfunnsoppdraget vårt på en bedre måte, skriver artikkelforfatterne.

Ved bruk av kartellscreening kan vi avdekke ulovlig anbudssamarbeid mer effektivt

– Ved bruk av kartellscreening kan vi avdekke ulovlig anbudssamarbeid mer effektivt og samtidig hindre flere fra å delta i anbudsjuks. Dette gir den offentlige innkjøpsmakten økte midler til grønne områder som infrastruktur, utdanning og helse, i stedet for overpris i en rigget anbudskonkurranse.

Anskaffelsesutvalget leverte nylig en utredning som skal styrke den offentlige innkjøpsmakten.

Blant annet skal forenkling av regelverket bidra til grønn omstilling, slik at Norge når klimamålene.

Etterlyser kvalitetsdata

– Vi i Konkurransetilsynet mener det er avgjørende at data fra anbudsprosessene blir lagret på en måte som gjør dem tilgjengelige for uttrekk og analyse. Vi må ha en større og bedre database fra offentlige innkjøp. Dette vil gjøre det lettere å avsløre og hindre anbudsjuks, og gi bedre kontroll over pengebruken, skriver seniorrådgiverne i Konkurransetilsynet.

Ifølge dem har Konkurransetilsynet bidratt i utredningen med å konkretisere hvilke data som er viktige for analysen, og de ser at en lovendring er nødvendig for å få dette på plass.

De viser samtidig til at OECD for et år siden arrangerte en konferanse der konkurransemyndigheter fra hele verden diskuterte hvordan digital kartellscreening kan avsløre anbudsjuks.

Tilgang til og kvalitet på data er avgjørende

– Bakgrunnsnotatet fra konferansen understreker at tilgang til og kvalitet på data er avgjørende, og ufullstendige data er en av de viktigste hindringene for kartellavdekking. Våre erfaringer viser det samme bildet, sier de i artikkelen.

Ser etter mønstre

Konkurransetilsynet arbeider ifølge dem allerede med screening av anbudsdata, med datasett som de har samlet inn.

– Blant annet ser vi etter mønstre som i større grad samsvarer med ulovlig samarbeid mellom konkurrenter enn med konkurranse. Sammenstilling av data fra leverte anbud kan for eksempel avdekke mønstre som indikerer fiktive bud eller fordeling av oppdrag, påpeker de.

– Manuell innsamling og sammenstilling er arbeidskrevende. Digitale prosesser gjør det mulig å gjennomføre dette mer effektivt og nøyaktig. Forutsetningen er likevel at elektroniske innkjøpssystemer legger til rette for gjenbruk av data. Det må derfor stilles krav om at grunnleggende nøkkeldata blir lagret på en systematisert og strukturert måte.

Kunstig intelligens

Ifølge dem øker digital anbudshåndtering gjennomsiktigheten, gir ny markedskunnskap og legger grunnlaget for nye metoder som kan avdekke og hindre anbudsjuks.

– Et solid datagrunnlag vil legge til rette for en mer effektiv konkurransekontroll, for eksempel gjennom bruk av kunstig intelligens. Tilgang til verdifulle data må ikke baseres på manuelle og arbeidskrevende løsninger, og det må ikke være tilfeldig og sporadisk hva data som blir lagret, skriver artikkelforfatterne.