Ansatte vs. innleide konsulenter – hvem får rettighetene til det som lages?

Hva om en oppdragstaker gjør en patenterbar oppfinnelse mens hen jobber for deg? Er du sikker på at du har sikret deg de nødvendige rettighetene til å kunne utnytte materialet uten konsulenten, og hva kan konsulenten selv tilby dine konkurrenter når oppdaget er ferdig?

Innleide konsulenter og oppdragstakere vs. ansatte

Vi opplever at de fleste aktører i it-bransjen regulerer rettighetsoverdragelser i sine ansettelsesavtaler, slik at eventuelle immaterialrettigheter til ansattes produksjon tilfaller arbeidsgiver. De som ikke gjør det, vil antagelig «reddes» av ulovfestet rett eller lovregulering uansett. For opphavsrett gjelder det et ulovfestet prinsipp om at arbeidsgiver får opphavsrett til vernet materiale skapt i arbeidsforhold i den utstrekning det er nødvendig for at arbeidsforholdet skal nå sitt formål. Da någjeldende åndsverkslov skulle utarbeides ble det foreslått å lovfeste dette prinsippet både for arbeids- og oppdragstakere, men forslaget møtte massiv motstand og ble langt på vei forkastet. Det lille som er igjen av forslaget er lovbestemmelsen om at «datamaskinprogram skapt i arbeidsforhold» som hovedregel går over til arbeidsgiver (åndsverksloven § 71). Bestemmelsen gjelder imidlertid ikke datamaskinprogrammer skapt utenfor arbeidsforhold (f.eks. av en innleid konsulent eller uavhengig oppdragstaker).

For patenterbare oppfinnelser finnes det på sin side en egen lov om såkalte «arbeidstakeroppfinnelser», som stort sett sikrer arbeidsgiver eierskap (eller i det minste nødvendige bruksrettigheter) til eventuelle patentrettigheter mot rimelig godtgjørelse til arbeidstaker.

Når ansatte arbeidstakere byttes ut med innleide konsulenter blir dette sikkerhetsnettet langt mindre sikkert. Det er ingen automatikk i at alle opphavsrettigheter til konsulenters frembringelser overdras til oppdragsgiver, selv om konsulenten kanskje får betalt nettopp for å skrive opphavsrettslig vernet kildekode. På samme måte vil retten til å søke patent som hovedregel bli værende hos den eller de konsulentene som faktisk gjør oppfinnelsen, med mindre det er avtalt at denne retten skal gå over til oppdragsgiver. Som oppdragsgiver bør du altså sikre deg alle nødvendige rettigheter gjennom oppdragsavtalen.

Enkelt å avtale, dyrt å la være

Hvilke rettigheter som er nødvendige vil variere fra oppdragsforhold til oppdragsforhold. I noen tilfeller er det kanskje nok å være sikker på at man kan bruke kildekoden som skapes uavhengig av konsulenten i en avgrenset tidsperiode. I andre tilfeller kan det være nødvendig å begrense konsulentens egne muligheter til gjenbruk av samme kildekode, eller kanskje man trenger mer omfattende rettigheter til å la andre konsulenter endre og bearbeide kildekoden den første konsulenten har skapt.

Når det konkrete behovet er avklart er det stort sett enkelt å innta en presis og kortfattet klausul i oppdragsavtalen som ivaretar oppdragsgivers interesser. På denne måten unngår man uklarheter som senere kan skape dyre og tidkrevende juridiske tvister.