KOMMENTAR | Arild Haraldsen
DSOP: Fra digital dugnad til løsing av sentrale samfunnsutfordringer
DSOP er 10 år. Hva har de oppnådd? Kan modellen brukes i andre sektorer? Vil de overleve de neste 10 årene? Dette skal jeg forsøke å svare på.
Publisert
Arild Haraldsen
Cand. polit. (statsvitenskap). Mangeårig konsulent innen strategi, digitalisering og organisasjonsutvikling. Tidligere administrerende direktør Norstella, nå selvstendig næringsdrivende (Stratit).
Digital samordning privat og offentlig sektor (DSOP) er blitt en spydspiss i digitaliseringen av Norge. Det har ført til enklere, raskere og sikrere digitale tjenester for både innbyggere, næringsliv og myndigheter. Men de har ikke sprunget ut av noen regjerings digitaliseringsstrategi. Det er resultatet av flere ildsjelers arbeid.
Det var først i 2019 at DSOP fikk politisk anerkjennelse da daværende digitaliseringsminister Nicolai Astrup sa at DSOP er et eksempel til etterfølgelse, et bevis på hvilken verdi som kan skapes når offentlig og privat sektor samarbeider om deling av data og digitale tjenester.
Men hvordan begynte det egentlig?
Forhistorien
I 2012 ble det tatt initiativ til å modernisere Bankenes Standardiseringskontor (BSK) fra å være en betalingstjeneste for bankene til å bli en plattform for samhandling mellom aktører i andre sektorer. Da måtte en sikker løsning for overføring av digitale data, komme på plass.
I 2014 fikk Brønnøysundregistrene, i samarbeid mellom flere andre aktører, utviklet en digital samtykkebasert løsning for deling av data.
Skattedata var på den tiden ikke i et format som var tilpasset bankenes behov. Dette skulle endres når ny Skattemelding kom. Arbeidet ble forsert slik at det kunne brukes i den digitale samtykkebaserte løsningen.
Samtidig ble satt i gang satt i gang et forenklingsarbeid i Næringsdepartementet med et mandat som gjaldt hele forvaltningen. Kan den digitale samtykkeløsningen også brukes i transaksjoner mellom privat og offentlig sektor? Verdikjedesamarbeid ble med dette løftet opp på et strategisk nivå.
Finansdepartementet ble interessert og tok kontakt med Finans Norge. Resultatet ble pilotprosjektet «Automatisk innhenting av ligningsdata til lånesøknad» våren 2015. Hovedprosjekt kom i 2016 med Altinn som prosjekteier i samarbeid med Skatteetaten og Brønnøyregistrene - og med Sparebank 1 Hedmark (og senere DnB) som pilotbanker.
DSOP var født.
Men den videre historien har noen viktige sider:
DSOP-samarbeidet var en forutsetning og grunnlag for at en fikk utviklet en kompensasjonsordning for næringslivet på bare 3 uker i 2020!
Det var dramatiske 3 uker. Først ble oppgaven gitt til bankene av finansminister Jan Tore Sanner. Men bankene klarte det ikke fordi de ikke hadde nok data. Ballen ble sendt over til Skatteetaten som løste oppgaven – men med betydelig etterarbeid fordi de baserte seg på etterkontroll. Oppgaven ble så gitt til Brønnøysundregistrene som kunne utføre forkontroll og dermed slapp mye etterarbeid.
Kompensasjonsordningen til næringslivet var altså ikke et resultat av improvisasjon, men av at det allerede fantes etablerte relasjoner mellom offentlige etater og finansnæringen.
Kompensasjonsordningen til næringslivet var altså ikke et resultat av improvisasjon, men av at det allerede fantes etablerte relasjoner mellom offentlige etater og finansnæringen, at en hadde erfaring med datadeling og at det eksistere et tillitsforhold mellom aktørene.
DSOP-modellen ble også lagt til grunn da regjeringens forenklingsarbeid initierte viktige verdikjedsamarbeid i næringer som landbruk, sjømat og BioDigSirk-prosjektet.
Hva har DSOP oppnådd?
Det enkle svaret er 67 milliarder kroner.
Det er den samlede gevinsten som samfunnet får innen 2034 dersom de løsningene som er utviklet av DSOP, tas i bruk fullt ut. Den første løsningen, Samtykkebasert lånesøknad, gir en gevinst på 25 milliarder.
Dette er gevinster i form av reduserte transaksjonskostnader mellom aktørene. De løsningene som er utviklet de senere årene har et annet perspektiv og innebærer en klar strategisk endring i DSOPs virksomhet:
Prosjektet Finansoppslag ble presentert som et pilotprosjekt på fjorårets DSOP-konferanse. I desember 2025 ble løsningen tatt i bruk. Løsningen gir politiet tilgang til finansielle transaksjoner i bankene - til bruk i etterforskning av økonomisk kriminalitet. Inndragningsspesialist i politiet, Emilie Woodson, ga en glimrende presentasjon på årets konferanse av hva dette betyr i det daglige.
Dette er et prosjekt som treffer en viktig samfunnsutfordring. Med den kunnskap politiet på denne måten får om finansielle transaksjoner, vil en dialog med bankene unngå at de bidrar til økonomisk kriminalitet, at skatteetaten unngår å bidra til unndragelse av skatt og merverdiavgift, at Nav unngår å bidra til trygdesvindel og at Kartverket unngår å bidra til hvitvasking.
Manglende handling hos en aktør, skaper problemer for andre aktører.
Kriminelle handlinger som Politiet avdekker, vil derfor ha betydelige konsekvenser for andre organers samfunnsoppdrag hvis ikke noe gjøres. Manglende handling hos en aktør, skaper problemer for andre aktører.
Verdien av DSOP-samarbeidets ligger derfor ikke bare i de 67 milliardene, men i at flere aktører samarbeider for å løse en samfunnsutfordring de alle har et ansvar for.
Hva er suksessfaktoren?
Draghi-rapporten fra EU slår fast at det landet som har best mulig samarbeid mellom privat og offentlig sektor med minst mulig friksjon, får et konkurransefortrinn.
Dette er det strategiske imperativet bak etableringen av DSOP: Å bli best på å redusere friksjonen mellom offentlig og privat samarbeid. Det bidrar til en mer effektiv offentlig forvaltning og et mer konkurransedyktig næringsliv.
Realiseringen av en slik strategi bygger på to elementer:
DSOP-samarbeidet er basert på et sterkt faglig miljø i Bits AS, Skatteetaten, Brønnøysundregistrene og andre samarbeidspartene. Tilnærmingen er hands-on løsningsorientert. Fjerner en disse elementene ville ikke DSOP ha fungert.
Strukturen er basert på tillitsbasert samarbeid og at partene aksepterer at gevinster og kostnader fordeles over tid gjennom en porteføljetankegang, og med en kultur hvor etatsledere oppmuntrer aktørene til å ta et felles ansvar.
Kan DSOP-modellen brukes i andre sektorer?
Digitaliseringsminister Nicolai Astrup sa i 2019 at «Erfaringene fra DSOP-samarbeidet bør legges til grunn når samarbeidet mellom offentlig og privat sektor på digitaliseringsområdet skal videreutvikles».
Kan den brukes i helsesektoren som har store utfordringer med datadeling mellom sykehus, fastleger, kommuner, apotek, forsikringsselskaper og leverandører av velferdsteknologi?
Kan den brukes i kraft- og energisektoren som har store utfordringer med fragmenterte og tidkrevende prosesser mellom nettselskaper, kraftprodusenter, kommuner, Statnett og store krevende kunder?
Kan den brukes i transportsektoren for å samordne prosesser mellom toll, havn, speditører, transportører, jernbane, vei og sjøtransport?
Kan den brukes i kommunesektoren som har store samordningsutfordringer til banker, entreprenører, forsikringsselskaper og eiendomsforvaltere når det gjelder byggesakssøknader?
Det er ikke gjort. Hvorfor ikke?
Det er en forklaring som går igjen når en spør disse sektorene: Vi har andre forutsetninger enn de som ligger til grunn for DSOP-samarbeidet.
De har ansvar for å løse store samfunnsutfordringer, og må ha en struktur med mandat til å skjære igjennom når sektorhensyn kolliderer.
Selv om en skulle gi dem rett i det, er det fremdeles slik at de har nøyaktig de samme utfordringene: De har ansvar for å løse store samfunnsutfordringer, og må ha en struktur med mandat til å skjære igjennom når sektorhensyn kolliderer.
Har DSOP noen fremtid?
Utfordringene står i kø:
Kriminelle miljøer tar i bruk ny teknologi raskere enn myndigheter og virksomheter klarer å tilpasse seg. Det er et evig kappløp om tilgang til metoder, verktøy og kompetanse
Bruk av KI er et viktig verktøy. Men bruken kommer ikke uten utfordringer. DSOP bygger på tillit. Et alvorlig sikkerhetsbrudd kan svekke tilliten som hele modellen bygger på
Regelverket for datadeling henger ikke med teknologiutviklingen. Den nye datadelingsloven løser ikke dette
Flere aktører vil slutte seg til samarbeidet. Det vil utfordre styringsstrukturen og innføre mulige nye interessekonflikter. Klarer en å opprettholde den uformelle arbeidsformen, fatte raske beslutninger og bevare tilliten mellom aktørene? Vil nye aktører akseptere den gevinstfordelingsmodellen som er lagt til grunn når offentlige budsjetter blir stadig strammere?
Dette er utfordringer DSOP må løse hvis de ønsker å være relevante også i 2036.
