Når ytelsesproblemer rokker ved demokratiet

For Melodi Grand Prix bygger på familiene hjemme i stuene sine. Gjennom sølvfinaler, gullfinale, og til slutt Eurovision Song Contest - er det de som bestemmer hvem som går helt til topps, ikke produksjonen.

Slik ble det ikke på lørdag. Da ti finalister skulle bli til fire, annonserte programleder Ingrid Gjessig Lindhave at det var problemer med stemmegivningen. Dermed ble det demokratiske prinsippet som Melodi Grand Prix bygger på, rokket ved. Hvordan kunne dette skje? Som mange andre virksomheter også har smertefullt erfart, ble systemet overbelastet. Årsaken? Ytelsen var ikke god nok.

Et annet eksempel hvor ytelse kan rokke ved demokratiet, er valgsystemene ved forrige kommune- og fylkesvalg. For demokratiet er valgsystemene viktigere enn MGP, men rettferdighetsprinsippet er det samme. Når utgangspunktet er at folket skal velge hvem som vinner, vil en juryutvelgelse alltid oppleves som udemokratisk og en skandale. Heldigvis var vi i Sopra Steria engasjert av Valgdirektoratet til å teste nettopp ytelse på valgsystemet ved forrige kommune- og fylkesvalg, og valget ble gjennomført uten ytelsesproblemer. Kulturminister Abid Raja syns det var hyggelig å kunne fylle TV-tiden til seerne, mens man ventet på resultatet fra stemmegivningen. Det var det svært store engasjementet som fikk skylden for de tekniske problemene. Men ved valg, som ved MGP, må man regne med, og teste for - et stort engasjement!

Det finnes flere eksempler hvor ytelse har blitt nedprioritert, som ved fjorårets Black Friday. Flere bedrifter opplevde for stor pågang på nett, slik at kunder ikke fikk handlet eller ble satt i endeløse køer. Fellesnevneren er frustrerte, sinte og irriterte brukere. Dette koster bedriftene mye penger i tapt omsetning og dårlig omdømme. Vår erfaring er at en liten innsats for å kvalitetssikre ytelsen kunne gitt mange produktansvarlige bedre nattesøvn. Godt arbeid med ytelse gir innsikt i hvor mange brukere systemet kan håndtere, tidlig varsling med årsaksanalyse ved tregheter i produksjon, og tidlig identifisering og endring av potensielle flaskehalser. Det ville for eksempel vært hensiktsmessig å teste hvor mange brukere som kan stemme samtidig, simulere ekstreme mengder innkommende emojis og eventuelt legge inn restriksjoner på antall emojis per bruker.

God brukeropplevelse handler ofte om design, brukervennlighet og god funksjonalitet. De fleste tenker også at det er viktig at sikkerheten er ivaretatt, slik at ingen kan hacke systemet. Når skal man også begynne å ta ytelse på alvor? De fleste håper nok at utviklerne skriver effektiv kode på første forsøk, og hvis ikke det er tilfelle, så kjører jo systemet i skyen og kan skaleres uendelig med bare et tastetrykk. Dessverre fungerer det ikke slik i virkeligheten, og NRK er hverken de første eller siste som vil erfare problemer med ytelse.

Dårlig ytelse på NRKs stemmesystemer gir også negative ringvirkninger for artistene. Juryen som bestemte utfallet avga sine stemmer på bakgrunn av de innspilte versjonene, og ikke selve live-sendingen. For artistene som har forberedt et sceneshow er dette negativt, ettersom dette ikke engang ble bedømt. Og er det en ting som betyr noe i MGP, er det sceneshow. Tone Damli skriver på Instagram at dette oppleves som urettferdig, og mye arbeid for ingen ting.

Vi håper derfor at hendelsen ikke medfører at MGP mister sin attraktivitet for stjerneartistene i Norge i fremtiden. For er det ett program norske hjem er glad i, så er det melodi Grand Prix. Og Melodi Grand Prix, med sine demokratiske prinsipper er viktig for oss nordmenn. Så neste år, må vi teste ytelse, slik at det blir det norske folket som sitter hjemme med stemmebrettene sine, som får bestemme hvem som vinner. Og artistene, stemmegiverne, produksjonen og IT-avdelingen, kan alle sove godt om natten, med visshet om at demokratiet har valgt sin vinner!