POSITIV: 75 prosent er positive til en frivillig app som sporer deg for å bekjempe en alvorlig smittsom sykdom, viser en undersøkelse fra Telenor. (Foto: Martin Fjellanger)

Positiv til smittesporingsapp så lenge det er frivillig

Tre fjerdedeler av oss er postive til en frivillig app. Blir den obligatorisk vil kun 34 prosent av oss ha den.

Publisert Sist oppdatert

Undersøkelsen er gjennomført av Telenors forskningsavdeling og ser på hvordan vi forholder oss til personvern under en pandemi. Undersøkelsen viser at 87 prosent av de spurte har høy tillit til helsemyndighetene i Norge. Tallene bekrefter at det er stor aksept for grepene norske myndigheter har gjort så langt.

– Kombinasjonen av at mange er positive til bruk av personlige data i kampen mot COVID-19 og den høye tilliten til helsemyndighetene er et godt fundament for å få mange brukere av appen myndighetene har lansert, sier Ole Christian Wasenden, forsker ved Telenor Research og NMBU. 

Telenors funn danner ikke grunnlag for å si noe om appen i seg selv er den riktige, og omhandler ikke smittestopp-appen direkte. Derimot gjør Telenor-forskerne undersøkelser for å se på hvilke mekanismer som spiller inn når brukerne gjøre en avveiing mellom gevinstene av smittesporing og den potensielle personvernrisikoen.

Positive når hensikten forklares

Undersøkelsen viser at en tydelig formulert hensikt med datainnsamlingen gir en kraftig økning i andelen positive. 

– En tydelig forklaring av hensikten med datainnsamlingen og om hva den enkelte skal få igjen for å dele sine data, har mye å si for holdningene til en smittesporingsapp, sier Wasenden.

Videre måles både bekymrings- og kunnskapsnivå knyttet til digitalt personvern. Hovedbildet er at svært mange er bekymret for personvern knyttet til deres digitale liv, mens langt færre har et høyt kunnskapsnivå om digitalt personvern. De med høyt kunnskapsnivå er de som er minst positive til en smittesporingsapp. Man ser at de som har lav kunnskap om digitalt personvern lettere lar seg påvirke til å ha en positiv holdning dersom man gir ledende informasjon om helsegevinsten i spørsmålsstillingen. 

– Dette kan skyldes en såkalt «confirmation bias» eller bekreftelsesskjevhet, der man er mer mottakelig for informasjon som bekrefter det en allerede vet eller tror på, sier Wasenden

Noen funn fra undersøkelsen gjennomført i april 2020 med en base på 1200 respondenter over 18 år:

  • Holdninger til potensielle tiltak fra helsemyndighetene målt i andel positive eller veldig positive respondenter:
  • Samle inn anonyme opplysninger om hvor folk er: 70 prosent
  • Be deg gjennom SMS om å forlate et område på grunn av høyere risiko for smitte: 80 prosent
  • Varsle folk som bryter karantenereglene og fortelle de om mulig konsekvenser: 76 prosent
  • Lansere en app som sporer hvor du er og helsestatusen din: 42 prosent
  • Lansere en app som sporer hvor du er og helsestatusen din, og bruker den til å varsle deg hvis du har vært i kontakt med folk som er smittet: 61 prosent

Fakta om forskeren:

Ole Christian Wasenden er samfunnsøkonom og seniorforsker i Telenor. Han jobber også med en nærings-ph.d. om digitalt personvern, tilknyttet Handelshøyskolen ved NMBU. Han er ekspert på personvern fra et forbruker- og markedsperspektiv.