Banker inn efaktura

Men i likhet med kampen om efakturaer til forbrukerne - for noen år siden - er det heller ikke nå standardene og åpenheten som settes øverst på agendaen. Det er istedet en kamp om markedsposisjon for å fremme egne løsninger og tjenester rundt behandlingen av fakturaene.

- Jeg synes det ser ut som om EDB trekker frem de samme våpnene som sist. De bruker sine eksisterende kunder for å vinne terreng, sier Per Harald Strøm, forretningsansvarlig for efakturaer til bedriftsmarkedet i BBS.

Vil ha bank

- Vårt mål er å lage en løsning som skal kunne brukes av alle banker. Altså en alle-til-alle-løsning som bankene igjen selger til sine kunder, sier direktør Geir Guthus i EDB it-drift.

Guthus sier at efaktura til nå i all hovedsak har handlet om bedrift til forbruker. Og at den eneste fordelen forbrukeren opplever er at man slipper å taste inn kid-nummeret på giroen. Han mener en av hovedforklaringen på at utviklingen har tatt såpass lang tid er at det er bedriftene som har fordelene - og ikke brukerne.

EDB-direktøren mener imidlertid at både sender og mottaker ha store fordeler i bedriftsmarkedet. Derfor vil man også se en mye brattere vekstkurve her i forhold til på efaktura til privatpersoner.

EDB ønsker å være sentralen som skal sørge for at alle efakturaer finner veien til bedriftenes portaler i nettbanken. Utfordringen blir imidlertid å få nok banker med på laget, slik at løsningen igjen kan selges til flere bedrifter.

- Dette blir en løsning uavhengig av hvem som drifter de ulike bankene. Sender og mottaker får fakturaene rett inn i økonomisystemene, sier Guthus.

Bjørn Ingier, som er direktør for programvare i Visma, synes imidlertid det blir spennende å se hvordan EDB har tenkt at smb-bedriftene skal få dette til.

- Integreringen er ikke problemfri. Hos de fleste må det gjøres en del i økonomisystemene for å få dette til, sier Ingier.

Skikkelig 70-tall

Gjennom properitære løsninger og EDI (Electronic Data Interchange) mellom bedriftene, har man siden 1970-tallet hatt elektroniske fakturaer integrert med økonomisystemene. Men disse har i hovedsak vært spesialbygget og tilpasset den enkeltes bedrifts it-systemer.

Ifølge Geir Guthus er det nettopp arbeidet med en modell som kan omfavne alle, som har gjort at bankene har brukt langt tid for å finne en plattform for efaktura på bedriftsmarkedet.

Nordea har kommet opp med en løsning allerede. Problemet er bare det at både kunde og leverandør må ha konto i Nordea for at det skal virke. Dette kan også bli problemet for DnB Nor og EDB.

- I første omgang gjør vi dette sammen med DnB Nor. Men vi håper jo at flere banker kommer med, sier Guthus.

EDB og DnB skal skal være ferdig med en pilot i løpet av andre kvartal 2006. Alle bankene får tilbudet. Guthus fremhever at de bare er en underliggende leverandør.

Ingen samtaler

Per Harald Strøm i BBS sier at han jobber med flere banker om en efaktura-løsning og regner med å komme opp med en løsning i første kvartal. Men per i dag er det ingen samtaler mellom EDB og BBS.

- Vi er ikke i dialog med BBS. Men om det kommer konkurrerende løsninger vil vi jobbe for at løsningene snakker sammen. Det er i alles interesse, sier Guthus.

- Det er begrenset hvor mange postkasser du gidder å sette opp for å få brev fra forskjellige personer. Slik er det også for bedrifter med efaktura. Vi vil jobbe for løsninger, men dette vil i stor grad være kundene som må ta initiativ til å tilpasse seg den enkelte banks løsning, sier Strøm.

Alle vil ha kontroll

Selskapene BBS, ErgoGroup og EDB forsøker å få kontroll fakturastrømmen. Dette fordi fakturaene danner grunnlag for å selge inn tjenester som printing, skanning og efakturahotell. Bjørn Ingier i Visma mener det er synd om det vokser opp proprietære løsninger.

- Det er synd at man ikke enes om en felles løsning, gjerne gjennom BBS som har bankene som eiere. Vi er ingen bank og ønsker at våre kunder skal få dette til så enkelt som mulig. De fleste kundene våre jobber i bedriftsmarkedet og bør kunne sende en efaktura uavhengig av bankforbindelse, sier Ingier.