NYE MULIGHETER: Næringslivet vil sannsynligvis trenge veiledning om hvordan man systematisk samler og redegjør for data om egen klimapåvirkning, i likhet med hvordan man i dag redegjør for finansielle data, og med tilsvarende påvirkning på aksjonærenes verdier. Dette skaper nye forretningsmuligheter både for it-bransjen og de rådgivende miljøene. (Foto: Capgemini)
NYE MULIGHETER: Næringslivet vil sannsynligvis trenge veiledning om hvordan man systematisk samler og redegjør for data om egen klimapåvirkning, i likhet med hvordan man i dag redegjør for finansielle data, og med tilsvarende påvirkning på aksjonærenes verdier. Dette skaper nye forretningsmuligheter både for it-bransjen og de rådgivende miljøene. (Foto: Capgemini)

Fremtiden er grønn og datadrevet

KOMMENTAR: Det er derfor forfriskende å lese den ferske Stortingsmeldingen om data som ressurs, skriver Ivar Aune.

Publisert Sist oppdatert

Flere av de «grønne» selskapene på Oslo Børs har gjennomgått et kraftig børsfall i første kvartal 2021. Fra å være et kapitalmarked i forkant av klimautviklingen med store ressurser investert i fornybare og klimarelaterte virksomheter, har vi beveget oss hurtig baklengs inn i et landskap som igjen består av gårsdagens verdiaksjer og tradisjonelle virksomheter.

Det er derfor forfriskende å lese den ferske Stortingsmeldingen om data som ressurs. Her legger regjeringen frem tiltak for å drive næringslivet i en klimafokusert retning, hvor virksomhetene må forvente tydeligere krav til granskning, gjennom effektiv bruk av data. Med dette tar regjeringen en tydelig rolle for å fremme bruk av data på miljøområdet. Slik jeg ser det, vil bruk av data være nødvendig for norsk næringslivs fremtidige konkurransekraft, i en verden som  stadig blir mer opptatt av bærekraftig utvikling.

Krav om økt innsikt

Regjeringen kan med utgangspunkt i Stortingsmeldingen, komme til å kreve omfattende innsikt i hvordan ulike tiltak har innvirkning på klima og miljø. I meldingen står det «Regjeringen vil nedsette en tverrfaglig ekspertgruppe for deling av industridata. Gruppen skal se på løsninger og gi anbefalinger til hvordan man bør avklare utfordringer knyttet til ansvar, eierskap og bruksrettigheter for industridata i næringslivet og i dataverdikjeder der offentlige og private aktører samarbeider for eksempel innenfor offentlig-privat sektorutvikling».

Kompliserte spørsmål kan forhåpentligvis løses i fellesskap, så lenge det legges opp til samarbeid fremfor offentlige pålegg. Ved å åpne verdikjedene knyttet til industrielle data vil vi kunne oppnå økt innsikt. Dette er nødvendig for kunne å ta steget videre mot en mer fundamental kartlegging av hvilke resultater virksomhetene faktisk har på miljø- og klimaområdet.

Slik legges det til rette for at den nasjonale it-politikken og datapolitikken bidrar til en grønn omstilling og vekst i næringslivet, og at Norge når målene som vi har satt for klimapolitikk og miljø.

Videre vil bedre utnyttelse av teknologi og klimarelaterte data øke vår innsikt rundt miljøpåvirkningen vår, slik at virksomhetene kan identifisere tiltak for å redusere både sitt eget og tilgrensende klimaavtrykk. Dette forenkles ved at man aktivt bruker data som en ressurs.

Et foregangseksempel som blir nevnt i meldingen er landbrukets klimakalkulator. Her benyttes brede bransjedata som gjør det mulig for enkeltstående virksomheter via samarbeid, å trekke ut mye mer detaljert oversikt over eget klimaavtrykk enn det de samme virksomhetene hadde vært i stand til på egenhånd.

Fremtiden er datadreven

Næringslivet vil sannsynligvis trenge veiledning om hvordan man systematisk samler og redegjør for data om egen klimapåvirkning, i likhet med hvordan man i dag redegjør for finansielle data, og med tilsvarende påvirkning på aksjonærenes verdier. Dette skaper nye forretningsmuligheter både for it-bransjen og de rådgivende miljøene.

NHO skriver på sine nettsider:

«Ved å lage et klimaregnskap, får bedriften din tall og dokumentasjon som kan brukes til anbuds- og tilbudsprosesser, årsrapporter, reduksjon av kostnader og profilering av bedriften.»

Dette er et godt første steg, om det kombineres med reell innsikt som tåler samfunnets og aksjonærenes vurdering.

Tiden for de gamle verdiaksjene er sannsynligvis snart forbi. I neste runde vil selv de mest etablerte virksomhetene måtte bevege seg i  en grønn og datadrevet retning. Man må kunne operere med den omfattende åpenheten som er nødvendig for å overleve i offentlighetens lys og drive fremtidens aksjonærverdier. Da må styrene ta grønne data på alvor. Dette skjer overalt i Europa allerede, og Norge må henge med.

Ivar Aune, leder for innsikt og data i Capgemini Norden